–Ifjor syklet jeg 160 mil til og fra jobb i løpet av vintersesongen, sier Terje Mork. For andre år på rad møter han vintersesongen med sykkelens svar på bulldoseren, fatbike. Fra hjemmet på Grefsenkollen til jobb i Blindeforbundet på Bislet finner han sesongvariasjon på stier og omveier.

Gleder seg til vinter

–Jeg har fem sykluser til forskjellig formål.

– Er det sånn at du som syklist gleder deg like mye til vinter som vår?

– Ja, definitivt. Det er gøy å veksle på, sier Mork som ennå ikke har skiftet til piggdekk.

Likevel gyver han løs på den isete turveien på Grefsen, før han tar en krapp sving og tråkker lett opp den bratte stien. Kun et tykt lag rim vitner om vinter, men gradestokken viser fire minus. For mange øker det terskelen for å ta sykkelen til jobb.

–Det er bare å kle seg godt, med mange lag, og ha med ekstra skift, mener Mork.

I en bag under rammen har han en ulltrøye, hansker og litt nødhjelp.

– CO2-patroner, unbrako­nøkkel, dekkspake og enkelt lappeutstyr er uunnværlig. Det er ikke noe særlig å bli stående i mørket i skogen og ha to mil hjem med punktert dekk.

Overdrevet konflikt

Alexander Bremer har vært fatbike-syklist i to uker, og sto på venteliste for årets første levering.

– Det er et supert tilskudd til syklingen ellers om året, sier Bremer, som bor på Årvoll og jobber på Kulinarisk Akademi ved Sagene. Hver dag sykler han en rute som i mest mulig grad består av sti. Fra Grefsenkleiva ned ved Maridalsvannet og inn langs Akerselva.

 

Alexander Bremer har syklet på feite dekk i to uker.
Alexander Bremer har syklet på feite dekk i to uker. (Foto: Brian Cliff Olguin)

Fatbike er originalt utviklet for snø, og når den gjorde sin inntreden i det norske markedet for to-tre år siden ble det uttrykt bekymring fra langrennsmiljøet. Skulle disse enorme syklene komme og ødelegge skiløypene?

– Den konflikten er medieskapt og oppskrytt, jeg har bare møtt hyggelige langrennsfolk ute i løypene. Dessuten kan du knapt se sporene etter en fatbike, skøytere lager mer spor, hevder Mork.

– Det er ikke så mange av oss, og det er sjelden du møter på en fatbike-syklist i skiløypene, beroliger Bremer.

Etter at Terje Mork fikk fatbike ifjor sykler han helst på stier og i terreng fra hjemmet i Grefsenkollen til jobben på Bislet hver dag hele vinteren. Begge foto: Brian Cliff Olguin
Etter at Terje Mork fikk fatbike ifjor sykler han helst på stier og i terreng fra hjemmet i Grefsenkollen til jobben på Bislet hver dag hele vinteren. Begge foto: Brian Cliff Olguin

Dyrere vinterutstyr

Selv om fatbike ser ut til å dra opp gjennomsnittet på vintersyklister, tror Philip Bjørkesett ved Birk Sport i Oslo, at det generelt er flere som sykler om vinteren nå enn tidligere.

– De som sykler fatbike søker en ekstra variasjon, mens de som fortsetter å sykle på veien bare tilpasser utstyret for vinteren ved å bruke en gammel sykkel eller billigere modell med piggdekk, fordi salt og skitt sliter på sykkelen, forklarer Bjørkesett.

Vintersykling krever mer utstyr og koster litt mer, men det ser ikke ut til å hindre kundene fra å oppgradere sykkelstallen til vinteren. Prisen på en fatbike for eksempel varierer fra 9900 kr til 49.900.

– Hittil i år har vi solgt 150 fatbikes. Ifjor solgte vi 15 totalt.

Lykter og piggdekk

Piggdekk er han allerede utsolgt for.

– Vi har solgt rundt 200 par piggdekk hittil i år, forteller Bjørkesett, som pleier å anbefale kundene å vente litt med å sette på piggdekk bak fordi det gjør det tyngre å sykle og det holder lenge med pigger frem.

Utsolgt for piggdekk. Philip Bjørkesett ved Birk Sport i Oslo.
Utsolgt for piggdekk. Philip Bjørkesett ved Birk Sport i Oslo. (Foto: Brian Cliff Olguin)

Det aller viktigste er likevel å bli sett, spesielt hvis man fortsatt sverger til landeveien.

–Lyktene varierer fra 400 til 4000 lumen, hvor sistnevnte overgår billykter.

– Da snakker vi blendeplikt?

–Ja, men de er mer for terrengsyklistene. 400 lumen holder lenge i byen.

 

Les også:

Strammer inn på sportsdrikk

Fem fine øvelser for langrenn

Slik trener du elghufs riktig - Erling Jevne viser hvordan

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.