– Stadig mer penger jakter etter de samme varene. Det er også en hel del private penger som hopper på vognen. Mer penger kommer inn, kursene stiger og enda mer penger kommer inn. Slik går det som en spiral, sier sjefstrateg Peter Hermanrud.

Onsdag står han foran en fullsatt sal på Grand Hotel under Sparebank 1 Markets' energikonferanse. Han viser til at et knippe grønne skandinaviske aksjer har steget 547 prosent siden 2017, og viser en graf som får avkastningen på Oslo Børs til å se puslete ut til sammenligning.

– Har vi sett noe lignende, spør han, og svarer seg selv:

– I 2000 så vi noe lignende, sier han med referanse til da teknologiselskaper var priset ekstremt høyt som ledet til den såkalte dotcom-boblen.

– En enorm vilje til å investere

– Tør du ta ordet boble i din munn?

– Det har jo mange av de karakteristikkene. Det ser ut som en boble, men så blir det sånn at noen kommer til å falle i bakken, mens noen kommer til å bli store vinnere. Men det minner mye om ting som tidligere har vært en boble, sier Hermanrud.

I presentasjonen viser han til at syv av de største selskapene som finnes i dag stammer fra perioden like før 2000-tallet, og at historien kan gjenta seg med grønne aksjer.

– Kan vi få et nytt norsk Google?

– Selvfølgelig kan norske selskaper bli noen av de neste store. Det er en fordel for norske selskaper at prisingen her hjemme er så høy nå. Du kan hente veldig mye kapital. Det er en enorm vilje til å investere. Det kan bety at du klarer å bygge deg opp fortere enn konkurrentene dine slik at du får et forsprang. De har uvanlig gode forutsetninger for å lykkes fra Norge, sier Hermanrud.

Forutsetningen er imidlertid at selskapene har noe helt spesielt som ikke kan kopieres, ifølge strategen.

Han trekker blant annet frem hydrogenselskapet Nel som en markedsleder på det de har, men sier det gjenstår å se om det klarer å bli en industristandard som ikke kan kopieres. Videre mener han solselskapet Scatec Solar er blitt en spesialist på fremvoksende økonomier.

– De har gått inn der ingen andre går. De tar risiko, men får betalt for det, og de er kjempeflinke til å begrense risiko. De har også noen nye spennende initiativer i segmenter der det er store stordriftsfordeler, sier Hermanrud.

Tror på godt tiår for olje

I helt motsatt ende viser strategen at stadig flere fondsforvaltere skyr kull, olje og gass. Han viser til statistikk som viser at 13 prosent av fondsforvaltere nå har forpliktet seg til å gå ut av fossile investeringer, opp fra ni prosent bare siden november i fjor.

– Man ser en økende trend og jeg er sikker på at det tallet vil bli høyere fremover, sier han.

I takt med en fallende oljepris og oljeskeptiske forvaltere har aksjekursene i sektoren i hovedsak falt. Avkastning er altså ikke den samme som før.

– Jeg er redd for at det i 2020 er stadig flere som har bestemt seg for at de ikke skal ha fossile aksjer mer, sier Hermanrud, som likevel tror det neste tiåret blir bra for olje- og gassaksjer.

– På det tidspunktet blir prisingen så lav at andre sier at de bare skal kline til i fossil og sitte igjennom, sier han.

– Grådigheten trumfer mye?

– Ja, grådigheten trumfer mye. Ringvirkningseffekten er at det blir press på selskapene til å betale utbytte slik at de glemmer å investere, også blir det for lite olje. Blir det for lite olje, begynner plutselig kursene og gå og da kommer nok mye av de pengene tilbake igjen. Plutselig er ikke alle like katolske hvis de begynner å se at de går glipp av mye avkastning, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.