Det internasjonale energibyrået (IEA) kommer med jevne mellomrom med dyptgående vurderinger av energipolitikken til sine medlemsland. Nå står Norge for tur, fem år etter siste gjennomgåelse.

I en fersk 150 sider lang rapport hyller IEA-sjef Fatih Birol Norge for å ha bidratt til å stabilisere oljemarkedene ved å øke olje- og gassproduksjonen etter Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig har han lagt merke til at Norge har jobbet hardere for å redusere utslipp.

Men det er ikke bare lovord den mektige energitoppen kommer med. I rapporten har IEA også meislet ut en liten liste med råd de håper kan hjelpe oljenasjonen Norge med å omstille energisystemet.

Onsdag tok olje- og energiminister Terje Aasland offisielt imot rapporten i et webinar som var åpent for presse. Utslipp fra norsk olje- og gassproduksjon er lavere enn det globale gjennomsnittet, og Norge planlegger også å redusere disse ytterligere takket være elektrifiseringen av stadig flere olje- og gassplattformer.

På spørsmål om dette gjør Norge mer egnet til å fortsette å lete etter og produsere olje og gass, enn andre produserende land svarte IEA-sjefen bekreftende.

– Verden trenger olje og gass, også i fremtiden. Målet om netto null utslipp er ikke ensbetydende med null olje og gass. Det er da bedre at olje og gass kommer fra land med lavt karbonavtrykk, som for eksempel Norge.

Birol trekker frem at det er store rom for forbedring i arbeidet med å redusere utslipp, og at det er viktig å påpeke at olje- og gassindustrien må redusere sine utslipp vesentlig i tiden fremover. Norge har også vist seg å være en pålitelig og stabil tilbyder av olje og gass, og han berømmer norsk innsats for å ivareta europeisk energisikkerhet.

Betydelig jobb

Norge har som mål å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Innen 2050 er målet at utslippene skal reduseres med 90–95 prosent.

IEA viser til at Norges CO2-avgiftssystem legger et godt grunnlag for å nå målene, men påpeker samtidig at Norge har en betydelig jobb fremfor seg for å nå de «ambisiøse målene».

«Siden landet har elektrifisert energietterspørselen betydelig og allerede har redusert utslipp fra kraftproduksjon til nær null, takket være rikelig med vannkraft, er mange av de lette seirene for utslippsreduksjon allerede oppnådd», skriver IEA, før de drar en litt mørkere fargestift ut av pennalet.

«De gjenstående reduksjonene vil bli mer komplekse, utfordrende og kostbare, spesielt innen transport og industri», heter det i rapporten.

IEA foreslår at Norge drar nytte av sitt fornybarbaserte elektrisitetssystem og utvikler et detaljert og langsiktig veikart, sektor for sektor, støttet av spesifikke politiske tiltak.

Bør utvide strømnettet

Energieffektivitet trekkes av IEA frem som en viktig brikke for å nå klimamålene. Byrået mener det er betydelig kostnadsbesparelser å hente ut fra å redusere energiforbruket ved å forbedre effektiviteten.

Regjeringens strømstøtte har heller ikke gått upåaktet hen på IEAs franske hovedkontor. Der mener man milliardene kunne blitt brukt annerledes.

«Disse betydelige utgiftene kunne i stedet fokusert på effektivitetstiltak med mer langvarige resultater», skriver energibyrået.

For å underbygge målet om energieffektivitet mener IEA myndighetene bør etablere en nasjonal energieffektiviseringsstrategi som inkluderer kostnadseffektive og sektorvise mål, samt politiske tiltak for å hjelpe sluttbrukere med å redusere forbruket. Videre mener IEA at Norge vil dra nytte av å bygge ut strømnettet for å sikre at overskuddskraft i nord lettere kan finne veien sørover.

«Heftig debatt»

I rapporten legges det ikke skjul på at olje- og gassbransjen står for store deler av Norges utslipp. IEA mener kraftige utslippskutt må til. Dette kan ikke bare komme fra høyere avgifter, ifølge IEA, men også gjennom ytterligere elektrifisering og teknologiutvikling som karbonfangst- og lagring.

Og selv om Norge er godt posisjonert for å levere olje og gass takket være relativt lave kostnader og utslipp fra produksjonsfasen, bør myndighetene ta høyde for et scenario der oljeetterspørselen faller raskere enn ventet som følge av at mange land har nådd sine mål om netto nullutslipp innen 2050, mener byrået.

I et intervju med DN nylig sa Birol at det er «opp til landene, myndighetene, selskapene å bestemme hva de skal gjøre» med sin energipolitikk. I rapporten registrerer IEA at debatten om oljenorge går – men vokter seg vel for å blande seg for mye inn:

«Fremtiden for produksjon og åpning av nye leteområder er et politisk og sosialt tema som er gjenstand for heftig debatt i Norge. Myndighetene vil måtte engasjere seg videre for å avklare deres posisjoner for samfunnet, og utarbeide politikk som lever opp til folks forventninger.»(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.