Statnett har på oppdrag fra NVE utredet tiltak for å møte den svært anstrengte kraftsituasjonen i vinter. Konklusjonen fra Statnett er at sannsynligheten for rasjonering fortsatt regnes som lav, men at den er til stede dersom det blir kaldt og tørt i Norge, samtidig som muligheten for import fra landene rundt oss blir dårligere enn vanlig.
Statnetts konsernsjef Hilde Tonne maner til lagspill for å minimere risikoen og redusere forbruket, samtidig som at man er klar med tiltak ved behov ved fremleggelsen av rapporten på fredag.
– Vi lever i usikre tider. Europa er i krig. Energi er sikkerhetspolitikk og vi er i en klimakrise. Dette skaper en ekstrem energisituasjon med høye og varierende priser, sier Tonne.
Hun understreker at alle aktørene i kraftsystemet har et ansvar for å minimere risikoen for strømrasjonering.
– Det er viktig at vi nå spiller på lag, og utformer tiltak som styrker forsyningssikkerheten. Vi må dra nytte av vår samlede kompetanse til å forvalte vannkraften og finne rasjonelle måter å redusere forbruket på dersom vi kommer i en anstrengt situasjon i vinter, sier Tonne.
Vil ikke stenge utenlandskablene
Tiltakene går på alt fra energisparing til at industrien reduserer aktiviteten og oppfyring av gasskraftverk på Mongstad.
Men Statnett-sjefen vil ikke stoppe strømeksporten via de omstridte strømkablene til utlandet. «Vi anbefaler ikke å innføre eksportrestriksjoner da dette er lite treffsikkert, kan gi redusert importmulighet», heter det i rapporten.
Konkret foreslår Statnett følgende tiltak:
- Opprettholde og videreutvikle oppfølgingen av produsentene for å sikre at det holdes igjen tilstrekkelig med vann gjennom tappesesongen.
- Gjennomføre informasjonskampanjer for å redusere forbruket og innføre konkrete tiltak for å redusere forbruket innen offentlig virksomhet.
- Inngå avtale om å kunne kjøre Equinors gasskraftverk i Nordhordland, Energiverk Mongstad.
- Inngå avtaler med industribedrifter om reduksjon i forbruk hvis faren for rasjonering øker utover vinteren (energiopsjoner).
- Aktivere energiopsjoner og/eller starte produksjon ved Energiverk Mongstad.
Statnett mener dette er tiltak som kan forbedre energisikkerheten i Sør-Norge frem til vårsmeltingen.
Tonne understreker at det er markedsaktørene som sitter med hovedansvaret.
– Det er et viktig prinsipp at det er markedsaktørene som har hovedansvaret for å minimere sannsynligheten for at vi havner i en situasjon med rasjonering. Nye tiltak som innføres for å forbedre dagens situasjon bør ta utgangspunkt i dette prinsippet, sier Tonne.
Dialog med bedrifter
Statnett er nå i forhandlinger med større industribedrifter om å frigi kraft.
– Vi jobber nå med å inngå avtaler med industribedrifter og større forbrukere som gjør at de kan redusere sitt forbruk om det blir nødvendig, sier konserndirektør Peer Olav Østli i Statnett.
Han legger til at det er stor sjanse for at energiopsjonene fra industrien ikke benyttes.
– Vi håper og tror at vi slipper å aktivisere disse avtalene.
Hydro er blant de store energiforbrukerne i Norge, men selskapet har ikke hatt direkte samtaler med Statnett om å frigi kraft.
– Vi har gjennom Norsk Industri hatt dialog med Statnett, men det har ikke kommet så langt at det er bedt om konkrete bud på kraften. Nå dette kommer vil vi vurdere å gi et tilbud, sier informasjonsdirektør i Hydro, Halvor Molland til DN.
Han legger til at Hydro allerede har besluttet å redusere aluminiumproduksjonen på Husnes og Karmøy som følge av en svakere etterspørsel etter selskapets aluminiumsprodukter.
– Dette vil uansett avhjelpe kraftsituasjonen i Sør-Norge, sier Molland og viser til at reduksjonen av aluminiumsproduksjonen på Husnes og Karmøy tar Hydro ut mellom 170 og 200 megawatt.
– På årsbasis utgjør det i overkant av 1,5 terawattime (TWh), sier Molland.
Det utgjør 1,5 milliarder kilowattimer.
Statnetts konserndirektør Peer Olav Østli understreker at sannsynligheten for at det gjennomføres rasjonaliseringstiltak av strøm er på mellom fem og 20 prosent.
– Vi mener at det ligger i det lavere intervallet, sier Østli.
Han legger til at dette hovedsakelig kommer av usikkerheten når det gjelder importmulighetene av kraft til vinteren.
– Så ser vi at fra 1. juli er det svært lite vann som benyttes til kraftproduksjonen i Sør-Norge. Det er en gledelig utvikling. Det er netto kraftflyt inn til Sør-Norge på 1 TWh siden 1. juli. Men vi har hatt lite nedbør i Sør-Norge, derfor videreutvikler vi disse tiltakene, sier Østli.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.