Da utbyggingsprosjektet Guleslettene vindpark ved Florø i sommer ble solgt til verdens største kapitalforvalter Blackrock, feiret utbyggingsselskapet Zephyr på sine hjemmesider.
I vertskommunen Flora, derimot, er stemningen adskillig mer avmålt.
– Vindkraftanlegget bystyret ble forespeilet er noe ganske annet enn det NVE godkjente, sier ordfører Ola Teigen (Ap).
Det er nemlig ikke plan- og bygningsloven som gjelder for vindparker, det er energiloven, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan gjøre vedtak på tvers av kommunenes ønsker. Selv om installert effekt i vindparken er blitt økt med 22 prosent fra den første søknaden, valgte direktoratet i fjor å vektlegge nasjonale hensyn i sitt konsesjonsvedtak:
«NVE har i konsesjonsvedtaket lagt vekt på at det er gode vindforhold i planområdet, og at Guleslettene vindkraftverk vil bidra til at forpliktelsene knyttet til Norges fornybarmål kan oppfylles.»
– Det vi sitter igjen med, er eiendomsskatt på to millioner kroner i året, sier Teigen.
– Og for det båndlegger man et svært område og bygger 40 kilometer anleggsvei. Det er ikke all verden en får igjen.
Lite igjen lokalt
I DN onsdag kom det frem at NVE nå vurderer 43 soner tilsvarende halve Norges landareal for vindutbygginger. Professor Øivind Anti Nilsen ved Norges Handelshøyskole mener norske kommuner og lokalsamfunn har liten grunn til å forvente positive ringvirkninger. Det baserer han på en studie han har gjort sammen med Nils May fra German Institute for Economic Research kalt « The Local Economic Impact of Wind Power Deployment». I studien vurderes erfaringene fra 400 tyske lokalsamfunn. Tyskland har vært førende i vindenergiutbygginger globalt.
– Tyskland er ikke så forskjellig at det ikke går an å overføre erfaringer til Norge, sier Nilsen.
Studien finner ingen signifikant effekt på verdiskapingen lokalt, hverken målt som bruttoprodukt, personlig inntekt eller sysselsetting. Anleggsfasen er relativt raskt unnagjort og leveransene kommer utenfra. Driftsfasen gir få arbeidsplasser. Han skjønner at den enkelte grunneier kan få noen inntekter, men landeiendommene kunne hatt alternative anvendelser, som hyttetomter.
– Når jeg leser at disse vindparkene skal være turistmagneter, blir jeg skeptisk, sier Nilsen, som bedyrer at han langt fra er noen vindparkmotstander:
– Tvert om jeg synes det har noe estetikk over seg også, sier han.
Lokale gulrøtter
Utbyggingsselskapet Zephyr, som står bak vindparken ved Florø, møter nå lokal motstand mot flere av prosjektene sine. Ved Guleslettene vindpark har selskapet forsøkt å sukre pillen.
– Vi har avtalt med grunneierne om å bygge lysløype og foreslått varmestue som avbøtende tiltak for friluftslivet, sier Zephyr-sjef Olav Rommetveit.
Selskapet har som forretningsidé å planlegge vindkraftprosjekter, forhåndsselge kraften, for så å selge prosjektene til utenlandske infrastrukturinvestorer. I rekordåret 2016 ga det 147 millioner kroner i overskudd før skatt.
Han er lysten på å bygge ut mer, og ser frem til den nasjonale vindkraftrammen NVE skal presentere til våren. Rommetveit har også merket seg at Statnett mener at Norge kan fullelektrifisertes dersom en får frem 30–50 TWh i ny kraft i Norge, det vil si at fossile brensler og drivstoff kan fases ut.
– Det er ikke tvil om at det er teknisk potensial for det i Norge. Det store spørsmålet er om vi får lokalsamfunnene med på det. For å få til det må det komme noen lokale gulrøtter, sier Rommetveit.
Ifølge Rommetveit får grunneierne inntil 100.000 kroner per vindturbin i året. Kommunene får bare eiendomsskatt, og ikke for eksempel konsesjonskraft, slike en får fra vannkraftanlegg.
– Jeg tror det er på høy tid å innføre en naturressursskatt som tilfaller kommunene, slik at en omfordeler skatt fra stat til kommune.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
Slåss mot vindmøller
Investorer i kø for vindkraft uten subsidier
Han ble rik på vind, nå putter Lars Helge Helvig penger inn i kryptoindustrien