- Vi går nå inn i en kritisk periode på ti dager der EUs kriserespons skal fullføres og konkluderes, sier EUs økonomikommisær Olli Rehn onsdag ifølge Reuters.
Tirsdag kveld ble finansministrene i eurosonen enige om flere detaljer for å styrke krisefondet EFSF. Men en endelig løsning rundt størrelsen på fondet mangler og Tyskland jobber med å få gjennomført en endring av Lisboa-traktaten på rekordtid.
Planen er at detaljene skal være klare til EU-toppmøtet 8. og 9. desember. Rehn mener altså at dette møtet markerer den endelige tidsfristen for når en løsning må være på plass.
Ny stabilitetspakt
Tysklands forbundskansler Angela Merkel skal holde en tale om forslaget i Forbundsdagen fredag, som en foreberedelse til toppmøtet. På toppmøtet skal endringen av traktaten diskuteres. Målet er å skape en ny stabilitetspakt der blant annet budsjettdisiplin vil bli juridisk bindende for eurolandene. Forhandlingene blir sett på som det første steget mot tettere finansielt og økonomisk samarbeid i eurosonen.
Frankrikes sentralbanksjef Christian Noyer, som også er medlem av Den europeiske sentralbankens (ECB) råd, understreket alvoret i euro-krisen på en konferanse i Singapore tirsdag.
- Vi ser nå en sann finanskrise som er en bredt basert forstyrrelse i finansmarkedene, sa Noyer ifølge Reuters.
Ekspertene i Danske Markets mener uttalelsen blir tolket som at ECB er beredt til å reagere kraftig, både med lavere rente og likviditetsstøtte, i forbindelse med rentemøtet neste torsdag.
«River seg tydeligvis i håret»
Tirsdag kveld ble finansministrene i eurosonen enige om detaljerte planer for å gire opp eurosonens krisefond EFSF. Ministrene klarte likevel ikke å fastsette hvor store garantier fondet nå kan gi til gjeldstyngede land som sliter med å hente penger i finansmarkedene.
«Eurosonens finansministre river seg tydeligvis i håret over hvordan de kan klare å stable krisefondet EFSF på beina og gire det opp», skriver sjeføkonom Knut Anton Mork i morgenrapporten fra Handelsbanken Capital Markets onsdag.
Ifølge Wall Street Journal viste en analyse som ble presentert på gårsdagens møte at de gjenværende midlene i krisefondet kan garantere for mellom 500 og 750 milliarder euro - langt unna håpet om et sted mellom 1.000 og 1.500 milliarder euro som ble uttrykt etter det forrige store krisetoppmøtet i Cannes i begynnelsen av november.
IMF får mer ansvar
Finansministrene vedtok likevel å garantere for inntil 30 prosent av obligasjonene som utstedes fra stater med økonomiske problemer, samt å utvikle investeringsløsninger som gjør det mulig å øke EFSFs evne til å gripe inn ved å gjøre støttekjøp i obligasjonsmarkedet.
Samtidig ble det klart at Det internasjonale pengefondet (IMF) skal tillegges en større rolle i arbeidet med å bekjempe gjeldskrisen. IMFs midler skal også økes slik at fondet kan samarbeide tettere med EFSF. Det ble inngått avtale om raskt å undersøke muligheten for å øke ressursene i IMF gjennom bilaterale lån.
«Det er en naturlig tanke, men de må jo være klar over at også IMFs ressurser er begrenset i denne sammenhengen. Dette setter som kjent begrensninger også på hvor mye hjelp IMF kan gi Italia, selv om nå pålitelige kilder hevder at de to partene sitter i foreløpige diskusjoner», skriver Mork i morgenrapporten.
Rentenedgang
Rentene på gjeld utstedt av Italia og Spania, eurosonens henholdsvis tredje og fjerde største økonomier, faller noe tilbake i annenhåndsmarkedet onsdag. Rentene er likevel på nivåer som mange markedsaktører mener vil være uhåndterbare på lengre sikt.
Les også:
<b>- Euroen kan knekke iløpet av uker</b>
<b>Eurolandene innrømmer krisefond-trøbbel</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.