Landene i eurosonen innrømmer at de trolig ikke når målet om å utvide krisefondet EFSF til 1 billion euro.

– Vi har ikke senket ambisjonene, men omstendighetene har forandret seg. Så fondet vil trolig bli på mindre enn 1 billion euro, sier Jean-Claude Juncker, statsminister i Luxembourg og leder for gruppen av finansministre fra eurolandene.

På et møte i Brussel tirsdag ble ministrene likevel enige om at fondet skal utvides og brukes til å forsikre potensielle tap på investeringer i europeiske statsobligasjoner. Land som har problemer med å låne penger, skal kunne forsikre mellom 20 og 30 prosent av obligasjonene de utsteder.

Håper på IMF
Eurolandene er også enige om en detaljert plan for opprettelse av ordninger som gjør det mulig for offentlige og private investorer å bidra til EFSF.

Både disse ordningene og forsikringssystemet skal iverksettes i løpet av januar. Men etter nye utbetalinger av krisehjelp til Hellas, så vil det i utgangspunktet bare være igjen 250 milliarder euro i EFSF. Summen tilsvarer 1.900 milliarder kroner.

Landene i eurosonen er derfor på utkikk etter nye kilder til finansiering av fondet, og en av mulighetene er å overtale Det internasjonale pengefondet (IMF) til å bidra mer.

– Jeg mener land både i og utenfor Europa bør forberede seg på å øke ressursene til IMF slik at vi har nok ressurser totalt, sier den nederlandske finansministeren Jan Kees de Jager.

Dette forslaget faller imidlertid neppe i god jord hos USA og andre ikke-europeiske land som mener IMF har nok penger som det er.

Uvillige tyskere
En annen mulighet er å la Den europeiske sentralbanken (ECB) låne penger til IMF. Men både ECB selv og regjeringen i Tyskland har så langt avvist alle forslag som innebærer at sentralbanken setter i gang seddelpressen.

Så langt viser gjeldskrisen i eurosonen ingen tegn til å dabbe av, og Italia måtte tirsdag betale 7,89 prosents rente for å ta opp lån med tilbakebetalingstid på 3 år.

I tillegg til at investorene flykter fra det europeiske obligasjonsmarkedet, forsøker europeiske banker å kvitte seg med europeisk statsgjeld. I Sør-Europa skal folk ha begynt å tømme bankkontoene sine, og mange eksperter stiller spørsmål ved om eurosamarbeidet kommer til å overleve.

Les også: Moody's: Hele Europa trues av gjeldskrise

<b>Klarer ikke å øke EUs krisefond</b>

Moody's vurderer nedgradere banklån i 15 europeiske land -også norske (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.