- Økt ulikhet er ikke det viktigste problemet i Europa akkurat nå, sier økonomen.

Piketty, som er professor ved Paris School of Economics, har fått stjernestatus etter å ha samlet økonomisk data for flere hundre år i boken "Kapital i det 21. århundret". Der viser han hvordan de rikeste i samfunnet stadig rykker fra resten, og tar til orde for en progressiv, global formuesskatt.

Særlig venstresiden har trykket Piketty til sitt bryst, og hevdet at han endelig har bidratt med beviset på en samfunnsutvikling de lenge har hevdet eksisterer.

Men da han møtte pressen etter et foredrag på politikkfestivalen Almedalsveckan på Gotland kunne han fortelle at han har flere ting å tenke på en bare ulikhet.

- Økende forskjeller er ikke det viktigste problemet i Europa akkurat nå, kunne Piketty fortelle.

- Ulikhet er et mye viktigere spørsmål i USA, der den er mye større. Men spørsmålet er hvor lenge vi i Europa skal vente og la ulikheten vokse uten at vi gjør noe med det, sier franskmannen.

Kan ikke spare seg til vekst

I mai ledet Piketty en gruppe akademikere i nedtegnelsen av et manifest for radikal økonomisk og demokratisk endring av eurosonen. Til tross for at Europa ser ut til å ha kommet seg gjennom de største vanskelighetene er ikke franskmannen optimist på vegne av pengeunionen.

- Situasjonen i eurosonen er rett og slett skikkelig ille. Den har null vekst og null inflasjon. Da er det nesten umulig å få bukt med den enorme offentlige gjelden, sier han.

- Derfor kan vi ikke bare konsentrere oss om ulikhet, fordi eurosonen har så utrolig mange andre problemer som ville vært store problemer selv med null ulikhet, sier Piketty.

De kriserammede landene kan ikke spare sin vei ut av gjeldsbyrden, mener Piketty. Man vil komme seg raskere ut av krisen ved å bruke mer penger på utdannelse, fordi det fører til produktivitetsvekst.

Sjekk DNs kalkulator: Slik vil økonomien din se ut i fremtiden

- Vil aldri fungere

Han mener eurosonen i dagens form, med en felles valuta men uten felles budsjettpolitikk og gjeld, ikke er levedyktig.

- Det har aldri fungert og det vil aldri fungere. Eurosonen trenger et eget folkevalgt parlament og det trenger større grad av integrasjon, sier Piketty, og følger opp med et lite stikk til Frankrikes president Francoise Hollande, som han selv har jobbet for.

- Hjemme i Frankrike liker man å legge skylden på tyskerne, og si at de ikke ønsker å ta på seg gjelden til andre land. Men Hollande har åpenbart ikke vært særlig villig til å bevege seg mot en felles budsjettsone han heller, for så snart noen forteller ham at han må ha de andre landenes godkjennelse for å låne mer penger mister han interessen, sier Piketty.

Han sier seg enig i at valget til Europaparlamentet, der EU-kritiske partier gjorde det svært godt, er et tegn på unionens manglende popularitet blant folk flest. Men det er fordi EU ikke fungerer som det burde, mener han.

- Det finnes støtte for et mer demokratisk Europa, men ikke for et mer teknokratisk-føderalt Europa. Folk er motstandere av hvordan EU fungerer nå, men ikke mot EU som sådan, sier Piketty.

Mener handelsavtale kan kollapse

I 2015 vil EU og USA etter alt å dømme inngå en frihandelsavtale, The Transatlantic Trade and Investment Partnership, som dermed blir verdens største tollfrie region, med rundt halvparten av verdens økonomiske aktivitet. Thomas Piketty kommer med en advarsel til lederne på begge sider av Atlanteren:

- Det vil bære galskap å ikke inkludere budsjett- og skattespørsmål inn i avtalen, sier mannen som har tatt til orde for en global formueskatt, til tross for at han innrømmer at dette er utopisk. Likevel bør den innføres i for eksempel EU, sier han, og foreslår en progressiv formueskatt på én prosent med første innslagspunkt på én million euro, og deretter neste med to prosent på fem millioner euro.

Med en frihandelsavtale får USA og EU en enorm mulighet til å hente inntekter gjennom skattlegging av multinasjonale selskaper, sier Piketty.

- Allerede nå betaler vanlige folk mye mer skatt enn store, multinasjonale selskaper, og det er skadelig om denne utviklingen fortsetter, sier han.

- Globaliseringen må også ha en viss grad av finansiell rettferdighet, hvis ikke vil folk føle at globalisering ikke er til deres nytte, sier Piketty.

Vis alle stillinger

Han tror folk vil yte motstand mot en avtale som gir store selskaper fritt spillerom men ikke gir økte fordeler til folk flest.

- Det er stor fare for at hele avtalen vil bli avvist hvis den bare handler om liberalisering. Det er en enorm risiko for lederne å gå den veien, sier Piketty.

Les også:
 Én telefon løste jobbkonflikten
- Jeg har jobbet gratis i 12 år
- Positivt at boligprisene holder seg på samme nivå  (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.