Da Taliban overkjørte det afghanske militæret i løpet av få dager i august 2021, la mange merke til at et ledende Taliban-medlem lot seg intervjue av en kvinnelig journalist. Dette, og flere av uttalelsene fra Talibans side, ga et lite håp for fremtiden til kvinner i landet under Taliban 2.0.
«Kvinners rettigheter vil bli respektert innen rammeverket til islamsk lov», sa Taliban på en pressekonferanse i midten av august. Men omtrent samtidig ble to kvinner som arbeidet som nyhetsankere, fjernet fra sine stillinger ved Radio Television Afghanistan, mens de mannlige ansatte fikk fortsette. Faktum er at det islamske rammeverket som Taliban snakker om, er svært restriktivt for kvinner, dersom det tolkes strengt.
I vår forskningsartikkel spør vi om religion, og spesielt islam, er til hinder for kvinner i arbeidslivet. Vi studerer særskilt perioder hvor det er høy etterspørsel etter arbeidskraft, og ser på om kvinner får ta del i slike positive perioder.
Den typiske utviklingen i et land hvor islam ikke er en stor religion, er at kvinner får ta del i arbeidsmarkedet når det er gode tider. I land hvor en stor andel av befolkningen følger islam, finner vi derimot det motsatte. Der faller yrkesdeltagelsen blant kvinner i oppgangstider.
Vi bruker tidspunktet for store oljefunn som et naturlig eksperiment for å studere oppgangstider. Slike oljefunn er kjent fra tidligere forskning for å gi en boom i investeringer, og i delene av arbeidsmarkedet som nyter godt av oljeboomen. Så sammenligner vi hvordan kvinners yrkesdeltagelse utvikler seg etter et oljefunn i land med en stor muslimsk befolkning, vis-à-vis i land hvor det ikke er en muslimsk befolkning. Totalt ser vi på 124 store oljefunn på tvers av 126 land i perioden 1991–2018. Vi finner at kvinnelig yrkesdeltagelse ti år etter et stort oljefunn har falt med to prosentenheter i muslimske land, sammenlignet med ikke-muslimske land. I ikke-muslimske land finner vi ingen endring eller positiv effekt på kvinners yrkesdeltagelse fra et oljefunn.
Et av hovedfunnene våre er at islamske religiøse lover som begrenser kvinners mobilitet, basert på sharia, påvirker i hvor stor grad kvinner får ta del i økonomiske oppgangstider i mange muslimske land. Det er dette «rammeverket» Taliban nå refererer til i Afghanistan. I de muslimske landene hvor islamske lover ikke er gjeldende, finner vi ingen negativ effekt av oljefunn. Det ser altså ikke ut til å være Islam i seg selv som hindrer kvinner i å ta del i oppgangstidene. Snarere virker det som det er den islamske lovgivningen som begrenser kvinners muligheter på arbeidsmarkedet.
Hvorfor skjer dette? For å ta del i slike oppgangstider, er det viktig å kunne bevege seg fritt dit hvor nye jobber oppstår. Islamsk lovgivning tolket strengt tillater ikke kvinner å flytte dit de vil innenfor landets grenser, eller å bevege seg utenfor hjemmet uten en såkalt mahram, en anstand. Dermed har kvinner et stort handikap sammenlignet med menn når det oppstår en boom i én del av økonomien. Menn kan flytte fritt dit jobbene er, kvinner kan det ikke.
I Afghanistan er kvinnelig yrkesdeltagelse fortsatt blant de laveste i verden, selv etter årevis uten Taliban-styre. Men det har vært en positiv utvikling de siste ti årene. Kvinnelig yrkesdeltagelse økte fra at 15 prosent (av kvinner eldre enn 15 år) deltok i arbeidslivet i 2010, til at nesten 22 prosent av kvinnene gjorde det i 2019. Samtidig er lovverket i Afghanistan blitt mer likt for menn og kvinner. Men vår forskning tyder på at den gledelige utviklingen vil reverseres dersom Taliban gjeninnfører en strengt tolket islamsk lovgivning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.