I denne ukens fredagskronikk hevder Katrine Løken, Torfinn Harding og Julian Johnsen at vi ikke har grunnlag for vår påstand om at innvandring har svekket den sosiale mobiliteten i Norge (Simen Markussens kronikk i DN 17. januar). De hevder at vår forskningsrapport ikke klarer å skille mellom årsakssammenhenger og samvariasjon. Det er en oppfatning vi ikke deler.
Hovedtemaet i vår forskningsrapport er nettopp hvordan vi kan skille mellom årsakssammenhenger og annen samvariasjon. Dette er et stort og velkjent problem i forskningslitteraturen, og det er på ingen måte løst i de forskningsarbeidene Løken, Harding og Johnsen viser til som en slags fasit på feltet.
Derfor spriker også resultatene i ulike retninger, og er langt mindre entydige enn det Løken, Harding og Johnsen gir inntrykk av.
Vårt forskningsarbeid angir en ny metode for løse dette såkalt identifikasjonsproblemet. Hovedproblemet i litteraturen er at det ikke er tilfeldig hvor i et land innvandrere bosetter seg. De vil typisk strømme til områder der det er høy etterspørsel etter arbeidskraft, og hvor det dermed også går bra med dem som er født i landet.
Dermed vil det for den naive observatør se ut som innvandringen har en klart positiv effekt også på innfødte.
Vi argumenterer for at dette problemet er mindre når vi fokuserer på relative utfall – altså hvordan det går med folk fra lavere sosiale lag sammenlignet med folk fra høyere sosiale lag i samme region – enn når vi fokuserer på absolutte utfall.
Dette betyr ikke at problemet er borte, og i forskningsartikkelen går vi igjennom og diskuterer ulike typer innvendinger. Vi sannsynliggjør også at eventuell gjenværende samvariasjon uten årsakssammenheng vil bidra til at vi undervurderer de negative effektene på sosial mobilitet av innvandring fra land med et vesentlig lavere inntektsnivå enn Norge (inklusive Øst-Europa).
Vi finner for øvrig at innvandring fra land som er mer like Norge, har den motsatte effekt. Slik innvandring øker den sosiale mobiliteten.
Vi vil naturligvis ikke påstå at vår forskningsmetode løser alle problemer og gir det endelige svaret på effekter av innvandring. Det vil ingen enkeltstående forskningsartikkel gjøre. Men antydningen om at vi ikke tar forskjellen mellom årsakssammenheng og samvariasjon på alvor, er grovt misvisende.
Vi er for øvrig enige med Løken, Harding og Johnsen i at det er viktig å få frem at vår rapport kun ser på relative effekter av innvandring. Men deres utsagn om at forskerne bak rapporten «anerkjente dette i mediene», er et ganske underlig og påfallende understatement. Vi har hele tiden vært klare på denne tolkningen av våre funn, både i artikkelen og i vår kommunikasjon med medier. Det fremgår for øvrig tydelig allerede i tittelen på artikkelen vår.
Vi setter pris på faglig debatt om disse spørsmålene. Men så langt har vi faktisk ikke fanget opp noen substansielle innvendinger mot den metoden vi har benyttet – kun ulne antydninger om at det finnes metodesvakheter, med henvisning til selvfølgeligheter om at samvariasjon er ikke det samme som årsakssammenheng.
Løken, Harding og Johnsen viser også til en del nasjonale utviklingstrekk som åpenbart kan ha påvirket sosial mobilitet i Norge, men som er helt uten relevans for den metoden vi benytter for anslå effektene av innvandring.
For den som har lyst til å lese og dømme selv, finnes en versjon av vår forskningsrapport tilgjengelig (på engelsk) på Frischsenterets internettsider.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
