Et mye omtalt tema i likestillingsdebatten i Norge er det uttalte politiske målet om å øke kvinneandelen i lederstillinger. Dette målet handler primært om å legge bedre til rette for at kvinner får tilgang til denne typen posisjoner. Et annet argument er at mangfold blant ledere utvider bedriftenes perspektiver som bidrar positivt til verdiskaping og produktivitet, selv om faglitteraturen er delt her.

Det finnes også forskningslitteratur som hevder at kvinner og menn har ulik lederstil som påvirker produktiviteten ulikt. Det sentrale spørsmålet blir da: Bidrar kvinnelige ledere til økt lønnsomhet og produktivitet i bedriftene?

En viktig markør for produktiviteten i arbeidsmarkedet er nivået på sykefravær. På en typisk arbeidsdag er mellom seks og syv prosent av norske arbeidstagere fraværende på grunn av sykdom. Kostnadene for bedriftene er estimert til cirka 2600 kroner for hver dag en arbeidstager er fraværende. Dette innebærer en kostnad for bedriftene på rundt 20 milliarder kroner årlig. De samfunnsøkonomiske kostnadene av dette fraværet er vesentlig høyere, og bare utbetalinger av sykepenger koster staten over 40 milliarder kroner per år. Gitt dette omfanget, burde spørsmålet om økt kvinneandel blant ledere også ta inn over seg hvorvidt dette målet bidrar til å redusere disse kostnadene.

I denne sammenhengen er det derfor relevant å sammenligne sykefravær i bedrifter som har kvinnelige ledere med sykefraværet i bedrifter som har mannlige ledere. Det er godt dokumentert at kvinner har betydelig høyere sykefravær enn menn, men finner vi også signifikante sammenhenger mellom ledernes kjønn og sykefravær i bedriften? Dersom det er forskjeller, vil et naturlig oppfølgingsspørsmål være hva årsaken er.

Den første studien som belyser dette spørsmålet er datert i 2015 (Melsom). Den benytter offentlige registerdata som er bredt representative for det norske arbeidsmarkedet. Studien dokumenterer en statistisk signifikant samvariasjon mellom kvinnelige ledere og forhøyet sykefravær.

Ved arbeidsplasser med bare én leder, er både gjennomsnittlig sykefravær og fraværsrisiko høyere når lederen er en kvinne. Fraværet øker også med andelen av kvinnelige ledere i bedrifter med flere ledere: Jo flere kvinnelige ledere, desto høyere sykefravær. På arbeidsplasser der andelen kvinnelige ledere er høyere enn 90 prosent, er sykefraværet ni prosent høyere enn på arbeidsplasser der andelen kvinnelige ledere er lavere enn ti prosent. Resultatene er kontrollert for kjønn, yrke, kjønnssammensetning på arbeidsplassen, alder, utdannelse, ansettelseslengde, arbeidstimer per uke og antall barn blant de ansatte. Følgelig er det vanskelig å forklare det økte sykefraværet med disse egenskapene. Noe av forskjellen kan imidlertid skyldes seleksjon, altså at personer med svakere helse eller større tilbøyelighet til sykefravær av ulike årsaker kan trekkes mot arbeidsplasser med kvinnelige ledere.

Resultatene støtter altså ikke ideen om at en mer variert kjønnssammensetning i lederstillinger gir positive utslag i virksomhetenes lønnsomhet, all den tid sykefraværet øker signifikant ved høyere andel kvinnelige ledere. Dette støttes også av tidligere, internasjonale studier. Resultatene gir heller ingen støtte til troen om at kvinnelige ledere reduserer sykefraværet på grunn av en «mykere» lederstil. Tvert imot styrker funnene hypotesen om at kvinnelige ledere i større utstrekning skaper mer aksept for sykefravær, uavhengig av årsaken til fraværet.

Lite er gjort av forskning på sammenhengen mellom lederes kjønn og sykefravær siden. En del nyere forskning er imidlertid gjort på sammenhengen mellom lederes kjønn og andre resultatindikatorer, men her spriker funnene. Flabbi mfl. (2019) finner en positiv sammenheng mellom kvinnelige ledere og økt salg per arbeider i den italienske industrisektoren, men dataene er gamle (1982–1997) og sektoren lite representativ for dagens arbeidsmarked, særlig i Norge. En annen studie, basert på data fra tyske virksomheter mellom 1993 og 2011 finner en negativ sammenheng mellom kvinnelige ledere og andre resultatindikatorer.

I likestillingsdebatten er det generelt viktig å begrunne eventuelle tiltak med hvilken positiv effekt de kan ha på kvinner og menns frie yrkesvalg. Et ønske om å øke sysselsettingsandelen blant kvinnelige ledere er blant annet begrunnet i en tro om at høyere kvinneandel blant ledere vil, på grunn av det mangfoldet det er tenkt å representere, øke lønnsomheten i bedriftene og følgelig også verdiskapingen i samfunnet. Forskningsresultatene presentert her, gir imidlertid ingen støtte til denne begrunnelsen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.