Blant norskfødte barn av innvandrerne (også kalt «etterkommere») er andelen som tar høyere utdanning større enn blant majoritetsbefolkningen. Mens 35 prosent av alle 19-24-åringer i Norge var i høyere utdanning høsten 2016, gjaldt dette hele 44 prosent blant etterkommerne.

Det er knyttet stor optimisme til disse etterkommerne, som representerer mobilitet mellom generasjoner av innvandrere i møte med det norske samfunnet. Samtidig viser en rekke studier fra flere land, inkludert Norge, at det er nok å ha et fremmedklingende navn for å bli diskriminert i ansettelsesprosesser.

Hvordan går det så i arbeidslivet etter fullført utdanning for de høyt utdannede etterkommerne?

I en artikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning har vi undersøkt sysselsetting, timelønn og årsinntekt for unge personer med utdanning på mastergradsnivå som er født i Norge etter 1979 – enten av norskfødte foreldre eller av innvandrere fra land utenfor OECD-området.

Vi finner at masterutdannede etterkommere har lavere sysselsetting og årsinntekt enn masterutdannede med norskfødte foreldre. Etterkommerne har høyere timelønn i gjennomsnitt, men dette kan forklares med at mange av dem, særlig kvinner, velger utdanninger med høy prestisje og timelønn. Når vi tar hensyn til studieretning, blir også timelønnen lavere for etterkommerne.

Den mest betydningsfulle enkeltfaktoren i å forklare forskjellene i studien vår er imidlertid ikke diskriminering etter innvandrerbakgrunn: Nesten halvparten av alle mastergrader blant etterkommerne i vår studie kommer fra en utdanningsinstitusjon i utlandet. I majoritetsbefolkningen er tallet bare 18 prosent.

Når vi tar hensyn til studieland og til karakterer på studiene, er det kun små forskjeller etter innvandrerbakgrunn igjen i sysselsetting, timelønn og årlig yrkesinntekt.

Analysene viser tydelig at en «mastergrad» eller «høyere utdanning» er en mangslungen kategori. Det er store forskjeller i hvem som tar høyere utdanning, og hvor de tar den, og dette forklarer de tidvis store forskjellene i arbeidsmarkedsutfall mellom etterkommere og majoritetsnordmenn med mastergrad.

At vi ser få tegn til etnisk diskriminering i arbeidsmarkedet for dem som har fullført mastergraden ved en av de store norske utdanningsinstitusjonene, står i kontrast til tidligere forskning på jobbsøkere med lavere utdanning enn dem vi studerer, som har avdekket betydelig etnisk diskriminering selv når søkerne har identiske kvalifikasjoner. Det er mulig at høy utdanning trumfer etnisitet når vi kommer tilstrekkelig høyt opp i yrkeshierarkiet.

Samtidig understreker funnene våre betydningen av utdanningsmessige kvalifikasjoner. Norge har et system med begrenset antall studieplasser for prestisjetunge profesjonsutdanninger, som medisin. Dette kan være med på å gi høyt utdannede etterkommere en dårligere start i det norske arbeidsmarkedet, siden mange av dem drar utenlands for slik utdanning.

Hvordan samfunnet forvalter ambisjonene og viljen til å investere i egen utdanning som kjennetegner denne gruppen, kan ha betydning for sosial og økonomisk integrering på lang sikt.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.