Utvikling av transportsystemet har vært avgjørende for dagens velstandsnivå, men vil ytterligere forbedring bidra til ytterligere velstandsøkning?

I en ny studie dokumenterte forskerkolleger og jeg ringvirkninger av et utvalg veiprosjekter.

I studien så vi på hvordan bedriftsetableringer, pendling, folkemengde og sysselsetting i eksisterende bedrifter hadde utviklet seg i 20 kommuner etter åpning av ti større veiprosjekter i årene 2005–2014. Vi så på flere kommuner for hvert prosjekt for å studere om en positiv utvikling i en kommune gikk på bekostning av en annen.

Prosjektene var tilstrekkelig store til at samfunnsvirkninger ut over direkte brukereffekter kunne oppstå, og de var lokalisert i deler av landet hvor det til en viss grad var mulig å isolere virkningene.

Resultatene var blandede. Vi fant økt antall bedriftsetableringer for tre av prosjektene, men vi så også tegn på lavere bedriftsetablering for to prosjekter.

Det var krevende å finne klare sammenhenger, men de mest positive effektene var for kommuner i nærheten av større byer.

Mange veiprosjekter er begrunnet med et ønske om mer pendling, gjerne over lange avstander. Til tross for det fant vi færre positive virkninger enn ventet på antall pendlere mellom kommuner. Det kan tilsi at arbeidsmarkedet er relativt statisk, og at det kan ta lang tid før vi ser store strømmer mellom ulike arbeidsmarkeder.

Eivind Tveter
Eivind Tveter (Foto: .)
Morten Welde
Morten Welde
Anne Gudrun Mork
Anne Gudrun Mork (Foto: .)

I tillegg var over halvparten av prosjektene i utvalget delvis finansiert med bompenger, noe som kan øke kostnaden ved pendling betydelig.

Virkningen på folkemengde i kommunene varierte også, men igjen størst for prosjekter i nær tilknytning til byer eller regionale sentre, men selv i slike områder var ikke resultatene entydige.

Det ser ut til at bedre veier kun fører til økt befolkning i mindre kommuner som knyttes sammen med en større kommune. Vi fant flere eksempler på at befolkningen gikk ned i den største kommunen og økte i den mindre kommunen. Det er et tegn på at det først og fremst er byspredning som skjer.

Veiprosjekter som knytter sammen befolkningssvake områder, har ikke positive effekter på bosetting.

Sysselsettingseffekter for eksisterende bedrifter var krevende å finne, men enkeltkommuner i nærheten av større byer eller tettsteder har opplevd en viss økning.

Vår studie ga ikke noe entydig svar på om veiprosjekter er et egnet virkemiddel for å oppfylle politiske målsetninger om økt regional integrasjon, og vekst i form av flere bedrifter og økt befolkning. Selv om virkningene i mange områder er positive, er det altså ingen holdepunkter for å si at veiinvesteringer er et generelt potent virkemiddel for å oppnå positive lokale virkninger.

Det er ingen tegn på at bedre veier kan snu negative tendenser i befolkningsvake områder.

Samfunnsvirkningene av bedre transportinfrastruktur med andre ord oftest nokså beskjedne. Det kan skyldes at de direkte transportkostnadene kun utgjør en mindre andel av bedriftenes totale kostnader, og husholdningenes utgiftsandeler til transport har også gått ned de siste tiårene. Da vil bedre veier kun ha en begrenset virkning på økonomisk aktivitet.

Vi vil likevel understreke at selv om det er krevende å identifisere endringer lokal verdiskaping og vekst, betyr det ikke prosjektene ikke har hatt positive effekter. Prosjektene førte til betydelige reduksjoner i reisetid, de ga folk og næringsliv en enklere reisehverdag, og de ga i stor grad positive trafikksikkerhetseffekter. De direkte brukereffektene var positive.

Kortere reisetid innebærer at bedrifter kan utnytte arbeidsdagen mer effektivt til produktivt arbeid, og at arbeidstagere kan bytte reisetid mot mer arbeid eller mer fritid. Disse effektene gir deretter bare unntaksvis bredere samfunnsvirkninger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.