Handelshøyskolen BI havner på nest siste plass når Financial Times (FT) i dag kårer de beste siviløkonomstudiene i Europa. NHH i Bergen dumper fem plasseringer til 40. plass.

Les mer: BI stuper i fersk kåring

- Det blir tøffere og tøffere å henge med, men vi beholder vår angrepsposisjon og ligger offensivt posisjonert i hovedfeltet, sier rektor Tom Colbjørnsen til DN.

For ifølge BI-rektoren er fallet på rankingen sannsynligvis midlertidig. Han har planen klar for å klatre på rankinglistene - men den strategien får han ikke full støtte for i fagmiljøet på BI.

Intern misnøye
DN.no kjenner til at det lenge har vært intern misnøye med Colbjørnsens ranking-iver, noe førsteamanuensis Peggy Brønn i dag kan bekrefte:

- Bryr vi oss i det hele tatt om å havne på disse rankinglistene? Er det viktig for studentene våre? Dette må håndteres på en riktig måte. En plassering på en liste kan ikke være et mål i seg selv, sier hun til DN.no.

Hun peker på at FT blant annet måler hvor mange av avgangsstudentene som får seg jobb utenlands, og at FTs rangering legger stor vekt på hvordan det går med studentenes karriere etter at de er ferdigutdannet og hvor fort de stiger i gradene.

- Internasjonal mobilitet er noe vi i Norge aldri kan konkurrere mot. De aller fleste studentene blir i Norge etter endte studier, dermed er det helt naturlig at de norske skolene faller på rankingen. I stedet for å fokusere på hva som får Handelshøyskolen BI opp på listene, må vi ha fokus på å utdanne gode ledere - på en god måte, sier Peggy Brønn.

Vil klatre på listene
"BI nærmer seg take-off", skrev rektor Tom Colbjørnsen i sin blogg rett etter at fjorårets rangeringsliste var FT var klar. Også da hadde BI falt nedover listen, men Colbjørnsen beskrev planene for å klatre oppover:

- Fallet på rankingen er sannsynligvis midlertidig. Vi erstatter nå nemlig heltids MBA-studiet med både flere internasjonale EMBA-studier og en rekke internasjonalt rettede åpne executive-program. Dermed kommer vi inn på listen med fire av fem mulige programmer, ikke to av fem som i dagens rangering. Disse nye programmene vil imidlertid ikke komme med i rangeringen på noen år ennå. Grunnen er at FT rangerer programmene etter hvordan det går med kandidatenes karrierer etter endt studium. Det vil derfor ta noen år før BI vil få full uttelling for sine strategiske grep i FT - kanskje så mye som fem år, skrev Colbjørnsen.

Men på BI får han ikke full støtte for den offensive strategien. Colbjørnsen satser altfor "hardt", mener Peggy Brønn og flere av kollegene hennes.

- Et skritt tilbake
- Vi ser på dette som å ta et skritt tilbake - å kun satse på harde verdier som finans og økonomi. Vi vil at BI skal utvikle helhetlige ledere. Det innebærer at vi også må tilby "myke" fag. Ledere skal ikke bare tenke tall, de skal også lede mennesker og få opplæring i det, forklarer Brønn.

Også organisasjonen Siviløkonomene er kritisk til FTs kåring:

- Det er ikke kvaliteten på selve studiet som er den avgjørende faktoren på denne rankingen. De norske skolene fikk en lav ranking på grunn av lite ansiennitet og internasjonal mobilitet blant alumni etter endt utdanning, sier medie- og samfunnskontakt Pål Michael Kristiansen i Siviløkonomene.

Blir i Norge
Han peker på at lønnsvilkår og arbeidsmarkedet er godt i Norge, noe som fører til at majoriteten derfor finner seg jobb innenfor Norges grenser.

Tall fra Siviløkonomene viser dessuten at personer med høyere utdanning innen økonomi og administrative fag har 70 prosent sannsynlighet for å inneha en stilling på mellomleder- eller ledernivå i privat sektor etter ti år i arbeid. De bruker altså lengre tid på å nå toppen enn hva økonomiutdannede i utlandet gjør.

- Disse to variablene bidrar til at de norske skolene går glipp av poeng, og derfor faller nedover på rankingen, påpeker Pål Michael Kristiansen.

DN.no har ikke lyktes i å få en kommentar fra BI-rektor Tom Colbjørnsen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.