EU må løse Hellas’ gjeldskrise for å hindre spredning til andre land i eurosonen. Den store frykten er at Spania, med et fem ganger så stort BNP, ikke klarer å betjene gjelden.
Det ironiske er at Spania og Portugal, som skal delta i et EU-kriselån til Hellas, sliter med å klare seg selv.
Portugal har vedtatt ytterligere kostnadskontrolltiltak, mens Spania fikk nedgradert sin rating igår.
– Tiden er i ferd med å renne ut, skrev den spanske økonomiavisa Expansion torsdag, dagen etter at kredittvurderingsbyrået Standard & Poor’s (S&P) nedjusterte sin vurdering av Spanias evne til å betjene gjelden sin.
Betalingsevnen kan komme til å bli ytterligere nedgradert, ifølge professor Arne Jon Isachsen ved Handelshøyskolen BI.
– Hellas må innfri store lån den 19. mai. For Spania ligger innfrielse av lån lenger fram i tid. Men om ikke folk er villig til å refinansiere Spania, så har vi det samme problemet her noe senere, sier Isachsen til NTB.
Selv be om lån
– Nå skal Hellas låne 30 milliarder euro fra euroland, kanskje enda mer. Og Spania skal være med å låne til Hellas, men så må Spania kanskje selv om noen uker eller måneder selv be om lån, sier han videre.
I Aten pågår det en beinhard dragkamp om betingelsene Hellas må godta for å få milliard-krisepakken fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Torsdag ble det opplyst at en enighet kan være i havn i løpe av få dager.
Samtidig insisterer andre eurosoneland med store budsjettunderskudd på at de ikke står overfor de samme problemene som Hellas.
Portugal regnes for å være det landet som er mest i faresonen, men den store frykten er at en gjeldskrise også skal ramme Spania, med et bruttonasjonalprodukt som er rundt fem ganger større enn Hellas sitt.
Skummel dominoeffekt
– Det er fare for en skummel dominoeffekt. Men jeg tror ikke at EU lar det gå så langt. Det er i deres makt å hindre det, sier sjeføkonom i Nordea Steinar Juel til NTB.
Hva som skjer med Spania, vil avhenge av Hellas og utviklingen i andre land som Portugal.
– Om det blir en gjeldskrise i Spania, vil avhenge av hva de gjør selv, men også av hva som skjer med Hellas. De rammes hardt av uroen rundt Hellas, sier Juel.
– Da må det bli en dominoeffekt, der de ikke gjør noe selv samtidig som investorene skyr unna alt annet enn dønn solide papirer som for eksempel tyske obligasjoner.
Bedre politisk tradisjon
Spanias statsminister Jose Luis Rodriguez Zapatero har lovet budsjettkutt på 50 milliarder euro og å kutte budsjettunderskuddet fra årets 11,2 prosent til 3 prosent innen 2013.
Trass i at mange økonomiske eksperter tviler på om Spania klarer å nå målet innen 2013, så ser de positivt på hvordan regjeringen håndterer situasjonen, og på at fagforeningene ikke har protestert mer.
Ifølge Steinar Juel i Nordea har Spania en bedre politisk tradisjon for å håndtere vanskelige situasjoner enn hva Hellas har.
– Spania er i en helt annen situasjon enn hva Hellas er. Det er en veldig høy arbeidsledighet og store underskudd i det offentlige budsjettet. Men ennå ikke så veldig høy gjeld, sier han til NTB.
Rammes mindre
Juel mener de største farene er at Tyskland innenrikspolitisk ikke får gjennom redningspakken og at det blir opprør i Hellas. Men han understreker at det nå er svært viktig at det blir en avkl#229 på EU og IMFs forhandlinger med Hellas om en krisepakke.
– Nå vet man ikke nok om hva som skjer, og det er for mange som kommer med uklare uttalelser. Det fører til uro på markedene.
Ifølge Juel vil Norge trolig rammes mindre av en krise med dominoeffekt til Spania og andre land enn hva vi ble av finanskrisen.
Les også: - I verste fall en ny finanskrise (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.