Nord i Vesterålen, mellom Senja og Lofoten, ligger fiskeværet Myre, som på få år har vokst til å bli en av landets største havner for mottak av torsk og annen hvitfisk. Fiskebrukene og bedriftene i Myre havn omsetter for over fire milliarder kroner, og størst av alle fiskerne og fiskekjøperne er Ted Robin Endresen.

Se alle gasellevinnerne her!

– Vi kjøpte først en gammel trebåt på 62 fot, «Øksnesværing», den holdt nesten på å synke. Så kjøpte vi en trebåt til da det ble lov å kjøpe og samle flere fiskekvoter på én båt. Og så startet vi Myre fiskemottak i 2006, det første året hadde vi 30 millioner kroner i omsetning, forteller Ted Robin Endresen.

Med «vi» mener han seg selv og kompanjongen Tom Grande, klassekameraten og fiskerbroren han har drevet forretninger i lag med siden de startet som fiskere for 25 år siden. Grande styrer fortsatt aktiviteten til havs og er ute til sjøs. På land styrer Endresen i lag med Grande og fiskerne Morten Vottestad og Odd Røstad.

Halv milliard i omsetning

I år omsetter fiskebruket deres for over 400 millioner kroner og kystbåtrederiet for over 100 millioner kroner. Veksten var i fjor størst i rederiet Øksnes Kystfiske, som mer enn doblet omsetningen, fra 39 millioner kroner i 2016 til 105 millioner kroner i fjor. Veksten skyldes kjøp av fiskekvoter, et kjøp som er omstridt langs kysten.

Myre fiskemottak i Vesterålen, der Ted Robin Endresen er daglig leder.
Myre fiskemottak i Vesterålen, der Ted Robin Endresen er daglig leder. (Foto: Mikaela Berg)

– Vekst i omsetningen skyldes hovedsakelig økt kvotekjøp. Vi har maksimal kvote. Gjelden øker i takt med kvotekjøpene. Vi har en periode med høye fiskepriser og lav rente. Pilen peker oppover for vekst og resultat. Risikoen er nedgang i kvoter og oppgang i renter, sier Endresen.

Han drikker kaffe på en kafé ved Sortland havn, en halvtimes kjøretur fra Myre. Da DN skulle møte Endresen på Myre, var han blitt opptatt med kunder fra Frankrike. Endresen har fått kontrakt på å levere fersk fisk til det nye franskeide fiskebruket Primex Norway på Myre. Så måtte han hive seg i bilen for å rekke tannlegen på Sortland, og der har han også tid til å møte DN.

Omstridt vekst

Kjøp og salg av fiskekvoter er omstridt langs kysten, fordi når flere kvoter kan slås sammen på en båt, blir det færre fiskebåter og fiskere som kan leve av å være fisker. Endresen vet at kvotekjøpet hans er omstridt, men mener det er eneste strategi for å kunne levere fersk fisk på land som kan bearbeides lokalt på Myre.

– Dette er eneste muligheten til å skape lønnsom drift, samt muligheter til å fornye seg. Hvis ikke kvotegrunnlaget er stort nok, rekrutterer vi ikke nye fiskere, som vil ha avløsningsordninger og stabil inntekt, sier Endresen.

– Vi konkurrerer mot andre næringer som olje og offshore, og da må vi kunne tilby tilnærmet samme betingelser om vi skal ha gode folk. Det å tenke industrielt på kystfiske er noe nytt. Det er en industriell tankegang bak satsingen vår på større båter. Vi skal kjøre fersk fisk på land til industrien på Myre, sier han.

Hva er gasellebedrifter, sjefredaktør Amund Djuve?
DNs sjefredaktør Amund Djuve forklarer hva en gasellebedrift er og hvorfor DN skriver om dem.
00:28 Min
Publisert:

I mange tiår var det trålernes oppgave å levere fersk fisk til landindustrien. I dag leverer mange trålere frossen fisk til frysehotell, som sender fisken til filetfabrikker i Kina. Endresen håper satsingen på større kystbåter kan være med på å bygge opp ny fiskeindustri på hjemplassen.

Bygger industri på hjemstedet

– Det er nytt for meg å få være med og bygge opp industriell filetproduksjon i Norge. Vi skal bidra til at det kommer råstoff inn i fabrikken. Målet er å drive helårlig, sier Endresen, vel vitende om at flere av Norges største fiskebruk fortsatt permitterer ansatte halve året.

– Målet er at fisken fileteres på hjemplassen i Myre. Det er bedre enn at den kjøres med bil to til fire dager og fileteres i Øst-Europa.

Det er en ny strategi fra Endresen, som lenge var kjent for å sende torsken rett ut av landet uten å bearbeide den. På ti år vokste fiskemottaket fra 30 til 400 millioner i inntekter, hovedsakelig ved å eksportere fersk og ubehandlet fisk til utlandet. Strategien var å få så store volum at fiskebruket gikk i pluss tross små marginer.

– Det er veldig små marginer i hvitfisk. Strategien var å ha lave marginer og store volum. En prosent av en million er mindre enn en prosent av 500 millioner. Nå øker konkurransen og prisene. Vi må nok gjøre mer med volumet vi kjøper for å få fortjeneste, sier Endresen og ser ut av vinduet.

– Det kan ikke bare være tut og kjør, sier Endresen.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.