Naturressursene i Finnmark har alltid tiltrukket seg interesse utenfra. Under finnmarksmonopolet på 1700-tallet var landsdelen bortforpaktet til bergenske kjøpmenn for 200 riksdaler i året og ble utplyndret, forgjeldet og avfolket.

I dag er Finnmark fortsatt fattig på privat kapital – og folk – og en stor del av fiskeressursene kontrolleres utenfra. Nå er det olje/gass samt mineraler som vekker de multinasjonale selskapenes interesse.

– Fortsetter utplyndringen av Finnmark, nå som råvareleverandør for selskaper utenfra?

– Jeg klarer ikke å være så negativ. Det er en ønskedrøm at store selskaper investerer her. Det vil gi et fundament for lokal vekst. Det er en veldig lykkelig løsning, sier Arvid Jensen.

Siviløkonomen er eier og gründer av konsulentselskapet Bedriftskompetanse samt styreleder i interesseorganisasjonen Petro Arctic og NHO Finnmark.

– Jeg kan ikke huske en så god tid som nå. De store motorene er Alta og Hammerfest. Alta har vært i positiv vekst siden der ble skolesenter. Petroleum har snudd Hammerfest. Det kommer nye bedrifter nesten hver uke. Nå er det befolkningsvekst i hele fylket, det har ikke skjedd på aldri så lenge. Psykologien er veldig god i Finnmark nå for tiden, legger han til.

«Systemsvikt»
Han tror på ytterligere petrovekst i fylket med utbyggingen av Goliat, en mulig utvidelse av Melkøya/Snøhvit, ny utbygging av Johan Castberg-funnet samt det nye Gohta-funnet og Wisting-funnet.

Det er lenge siden reindrift var fylkets fremste næring. Fisket er fremdeles meget viktig, men den tradisjonelle fiskeindustrien sliter i tøffe markeder, selv om gunstig valuta har hjulpet den siste tiden. For oppdrett har det gått oppover, men også her er mye av eierskapet solgt ut av fylket. Byggenæringen og handelen i Alta går så det suser, mens reiseliv har møtt noe motgang i et trått marked. Jernmalmproduksjonen i Kirkenes fortsetter med både opp- og nedturer.

Det store savnet er en ny flyplass, nytt sykehus og tildels nye veier.

– Det er en systemsvikt at dette ikke er på plass, sier Jensen.

Gründertypen
Både samisk, kvensk (finsk), russisk og norsk brukes i ulike deler av fylket. Klimatisk er det også store forskjeller fra den milde kysten til innlandet som har svært kalde vintre og hete somre.

Gründertypen er like variert, men beskrives generelt å være litt for optimistisk, men at dette er sterkt bedret de siste årene i takt med høyere utdannelsesnivå.

Selv etablerte den ferdigutdannede siviløkonomen, med jus og psykologi som tilleggsfag, et konsulentfirma nesten uten kapital i 1981. Nå har selskapet vokst seg stort og lønnsomt med avdelinger i Hammerfest, Tromsø, Bodø, Oslo og St. Petersburg.

– Jeg hadde ikke annet enn studielån da jeg etablerte Bedriftskompetanse og startet med å investere 4500 kroner i skrivebord og et par møbler fra Ikea. Jeg sov dårlig i starten, men vi overlevde.

I tillegg har han gjort noen lukrative eiendomsinvesteringer – før gassalderen slo til for fullt – samt solgt et ikt-firma – noe som gjør ham til en av de rikeste privatpersonene i Hammerfest.

Men selv om han er på formuetoppen i Hammerfest, er han «bare» på 38. plass i Finnmark på en liste som domineres av storebror Alta.

– Det negative er lite privat kapital. Det begrenser nok utviklingen en del, sier Jensen.

Les også:
Nekter å refundere Norwegian-billett

Nytt oljefunn i Norskehavet

Tror Yellen vil senke verdens børser med 50 prosent

Mener Røkke «skrur» staten


(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.