Det gamle bygget like ved E6 sør for Trondheim har kanskje sett sine beste dager, men skjuler i dag en høyteknologibedrift med vekstambisjoner. I lokalene til gasellebedriften Thelma Biotel utvikles bitte små kapsler med ulike former for sensorer og elektronikk for undervannskommunikasjon.

– Dette er noe av det minste i verden for denne typen teknologi. Det er så smått at det kan implanteres i buken på små fisk. Komponentene er på størrelse med sandkorn, sier daglig leder Erik Høy som i likhet med de fleste andre ansatte i selskapet har bakgrunn fra NTNU.

Størrelsen på de minste sensorpakkene er omtrent som trankapsler og de kan måle parametere som temperatur, akselerasjon, trykk og saltinnhold. Dataene sendes til en mottager ved hjelp av akustiske signaler.

– Å kommunisere effektivt og robust under vann er ekstremt vanskelig, sier hovedaksjonær og styreleder Per Gunnar Kjeldsberg.

Mye av teknologibasen er kunnskap som selskapet har med seg fra røttene i kybernetikkmiljøet ved Sintef og NTNU tilbake fra 1970-tallet.

De snaut 20 årene som kommersielt selskap har vært preget av oppturer og nedturer.

For fem år siden ble det lagt en ny vekstplan for Thelma Biotel, der målet var å utvikle nye produkter og befeste en sterk posisjon innen fiskeriforskning som i dag er selskapets hovedmarked.

– De siste årene er det blitt jobbet intenst i markedet med nye produkter og tjenester, sier Høy.

Selskapet har i de siste årene vært gjennom flere omstruktureringer. Det som i dag er Thelma biotel var opprinnelig en del av morselskapet Thelma. Som det første av områdene i Thelma as, gikk Thelma Biotel ut som eget selskap i 2008.

Da Thelma as kom i en vanskelig situasjon og senere gikk konkurs, valgte Kjeldsberg å gå inn og kjøpe seg opp i datterselskapet Thelma Biotel. Det skulle vise seg å bli en lønnsom investering.

Et spin-off-selskap med markedsrettigheter innen offshorebransjen ble også startet og solgt ut til Bærum-selskapet 4Subsea for tre år siden. I etterkant har eierne tatt ut over åtte millioner i utbytte.

Spørsmålet etter salget var om det også kunne være lønnsomt å satse videre på fiskeriforskning og andre anvendelser av teknologien. Ny utvikler og daglig leder kom inn i selskapet. Strategivalget skulle nok en gang vise seg å bli lønnsomt.

Fra 2015 til 2016 økte salget med 276 prosent og selskapet har levert en resultatmargin på nesten 40 prosent.

Da ble utviklingen lagt litt på is, før det dukket opp nye forretningsmuligheter innen fiskerinæringen.

Så langt har sensorsystemet i hovedsak vært rettet inn mot forskere, men målet er likevel å innta et langt større kommersielt marked. Teknologien er i dag mest brukt til å spore adferd og vandring hos villaks, men er også i bruk i oppdrettsanlegg der den gir helt ny innsikt i hvordan fisken har det og hva som foregår nede i merdene.

– Systemet kan brukes til å optimalisere driften, gjøre den sikrere og gjøre avtrykket i oppdrettsnæringen så lite som mulig.

Kaffe-imperium

Thelma Biotel kontrolleres av Per Gunnar Kjeldsberg som har 57 prosent av aksjene. I tillegg til å være professor ved NTNU, er 52-åringen en av arvingene til det tradisjonsrike kaffeimperiet R. Kjeldsberg i Trondheim.

---
---

Fra å være et selskap som jobbet innen dagligvareengros og kaffe er det nå eiendom som er hovedaktiviteten, med verdier for et par milliarder kroner.

Rema har kommet inn på eiersiden i Kjeldsberg kaffebrenneri, men familien eier fortsatt 50 prosent av aksjene.

Kjeldsberg-familien har solgt seg ned i kaffebrenneriet, men sitter i stedet med eiendomsverdier.

Kjeldsberg har vært på eiersiden i Thelma siden etableringen da teknologien fortsatt var på forskningsstadiet.

Kjeldsberg er professor ved Institutt for elektroniske systemer ved NTNU, men har ikke vært direkte delaktig i produktutviklingen annet enn fra styreplass. Fra sin rolle på universitetet har han fulgt utviklingen tett, mens fagmiljøet på Institutt for teknisk kybernetikk har bidratt til å utdanne ansatte til teknologiutviklingen.

Selv om han jobbet som sjåfør for familiens grossistvirksomhet om sommeren, var det naturlig for Per Gunnar Kjeldsberg å søke seg inn på en akademisk løpebane utenom firmaet. Og det var spesielt en ting som fanget interessen:

– Jeg hadde definitivt interesse for teknologi, men det var Studentersamfundet i Trondheim som til slutt avgjorde at jeg begynte på NTH. Uten det kunne jeg like gjerne havnet på NHH, humrer styrelederen.

– Er det teknologiinteressen eller fremtidig avkastning som var motivasjonen for å gå inn som investor?

– Det var ikke først og fremst avkastning, men en langvarig interesse for faget. Det har også vist seg å gi god avkastning, svarer Kjeldsberg.

Excel blir for smått

I det beige lagerbygget på Sluppen noen kilometer fra sjøen, har Thelma Biotel de siste årene utviklet en egen mottager for akustisk undervannskommunikasjon med digital signalbehandling og datalogger.

De har også utviklet et helt nytt brukergrensesnitt og analyseverktøy som kan håndtere de enorme datamengdene som hentes inn fra havet. Med et stort antall sendere utplassert, blir det fort millioner av datalinjer å håndtere. Da blir velkjente Excel for smått.

– Det ligger en enorm mulighet til å ta ut data og få til god interaksjon i havet når man behersker lavkostnads- og lavenergi undervannskommunikasjon.

Kapsler med sensorer og sendere implanteres i buken på fisken. Dermed kan forskere og oppdrettere hente ut nyttig informasjon om livet merdene.
Kapsler med sensorer og sendere implanteres i buken på fisken. Dermed kan forskere og oppdrettere hente ut nyttig informasjon om livet merdene. (Foto: Thelma Biotel)

Selv om sensorteknologien allerede er inne i næringer som offshore, fiskeriforskning og havbruk, ser de fortsatt potensial innen andre havnæringer. de trekker frem kontroll med fiskeredskap og spøkelsesfiske, overvåkning av vannmagasin- og krafttunneler, stabilitet i steinfyllinger og andre faste installasjoner under vann som mulige eksempler.

I sirkelen rundt NTNU og Sintef er det en rekke oppstartsbedrifter som går på tvers av ulike fagområder. Flere av dem er knyttet til sensorutvikling og marinteknologi.

– Vi nyter veldig godt av å være en del av dette miljøet, sier Høy.

Nå svømmer det tusenvis av fisk langs kysten lykkelig uvitende om at de er levende forskningsobjekter med sendere som er innkapslet i buken.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Hva er gasellebedrifter, sjefredaktør Amund Djuve?
DNs sjefredaktør Amund Djuve forklarer hva en gasellebedrift er og hvorfor DN skriver om dem.
00:28 Min
Publisert: