Kina begynte å stramme inn ifjor vinter i form av renteøkninger og økte reservekrav for bankene for å få bukt med inflasjonen, blant annet i eiendomssektoren. Men resultatet har blitt at storselskapene får lån som de ikke har behov for – og deretter låner ut til ågerrenter, skriver Dagens Næringsliv.
Toppen av isfjellet
En konkursbølge har rammet byen Wenzhou, og den europeiske storbanken ING Groep mener den kan være toppen av isfjellet. Den kinesiske statsministeren rykket ut i helgen og sa at små- og mellomstore bedrifter spiller "en uerstattelig rolle".
Myndighetenes krav om skyhøye reservekrav hos bankene har gjort at disse prioriterer lån til store kunder. Desperate bedriftseiere må bruke offisielle kanaler hvor de betaler en årlig rente på inntil 180 prosent for å holde hjulene i gang, ifølge kinesiske medier.
- Dette er som en tidsinnstilt bombe. I motsetning til det offisielle kredittmarkedet, er dette som en lang kjede. Hvis et ledd i denne kjeden bryter, er det sannsynlig at hele kjeden bryter sammen, sier Credit Suisse-analytiker Dong Tao i en rapport.
Cheng Siwei, som leder International Finance Forum i Beijing og er en økonomisk rådgiver til regjeringen, advarte i september om at skjulte lån i den kinesiske økonomien er sammenlignbart med de amerikanske subprimelånene til boligmarkedet, som utløste finanskrisen i 2008.
Les mer:
- 60 prosent sannsynlighet for bankkrise i Kina (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.