I enhver norsk ambassade legges hver november virksomhetsplaner for påfølgende år. Prioriteringer, aktiviteter og neste års budsjettforslag. I november i fjor planla ambassaden i Berlin norsk partnerskap i utformingen av programmet for «Berlin Security Conference 2022», som åpner onsdag denne uken. Planen var å arrangere en paneldiskusjon om nordområdene, samt kanskje å få en norsk utenriks- eller forsvarsminister til Berlin. Lite visste vi da om Russlands forestående angrep på Ukraina, finsk og svensk søknad om Nato-medlemskap , og at Nord-Europa skulle få en revitalisert strategisk betydning og ny oppmerksomhet i europeisk sikkerhetspolitikk.

Til sikkerhetskonferansen i Berlin kommer nå en lang rekke ministre og forsvarssjefer, herunder de nordiske. Og Natos generalsekretær. Hovedtema er konsekvensene av Russlands invasjon i Ukraina, og programmet preges av Norden og Nord-Atlanterens økte betydning for europeisk sikkerhet.

Da den tyske forsvarssjefen i oktober holdt sin årlige redegjørelse for det tyske forsvaret pekte han nordover, mot Arktis og Nord-Atlanterens betydning for Tyskland. Med Finland og Sverige som nye medlemmer i Nato blir norske havner viktigere for forsvaret av Europa og for koblingen til USA. Ikke bare for forsterkninger til nordområdene, men nå også til hele Østersjøen. Noe som reflekteres i Natos nye planverk som er under utvikling. En annen viktig grunn til at det sees nordover, er europeisk energisikkerhet og gassinfrastrukturen i Nordsjøen.

I Tyskland har fylling av gasslagrene vært jobb nummer én for klima- og energiminister Robert Habeck siden angrepet på Ukraina. Nå er lagrene fulle. Unngår Tyskland en kald vinter, kommer landet seg greit gjennom dette året uten russisk gass. Men det forutsetter at gassen fortsetter å strømme gjennom rørene fra norsk sokkel til kontinentet og Storbritannia.

I tysk presse er det stadig reportasjer om sikring av gassinfrastrukturen i Norge og Nordsjøen. Med norske heimevernsoldater som beskytter landanlegg eller Kystvakten og marinen som sammen med allierte fartøy og fly overvåker havområdene. Tyskland har sendt flere av sine fregatter og maritime overvåkningsfly til Nordsjøen og norskekysten for å bistå.

Etter sabotasjeaksjonene mot gassrørene mellom Russland og Tyskland (Nord Stream 1 og 2) i Østersjøen er tyske øyne rettet mot gassinfrastrukturen til Europa. Nord Stream-rørene var «døde», det vil si Russland hadde allerede stoppet gassen gjennom det ene røret, og Nord Stream 2 er aldri åpnet. Gjennom rørene i Nordsjøen strømmer det derimot mer gass enn noen gang tidligere, gass som garanterer for varmen i tyske hjem og driften av tysk industri. I tillegg til å hindre enda mer ekstreme gass- og strømpriser. Mindre gass til Europa vil bety enda høyere gasspriser som igjen driver strømprisen, også i Norge.

Etterforskningen etter angrepene mot rørene i Østersjøen pågår stadig. Hverken tyske, svenske eller danske myndigheter har så langt konkret pekt på Russland. Men det synes klart at bare en statlig aktør har kapasitet til noe slikt. Skadene på rørene er så omfattende at tilsvarende angrep mot sentrale rør i Nordsjøen ville stoppet flyten av norsk gass til Europa i lang tid. Med store konsekvenser for husholdninger og industri. Angrepet mot rørene i Østersjøen sees som en demonstrasjon av evne til å ramme der det virkelig betyr noe – i Nordsjøen.

Etterspørselen etter informasjon og norske vurderinger er stor i både Berlin og andre europeiske hovedsteder. Det merker selskaper som Equinor og Gasco. Det merker Olje- og energidepartementet i Oslo og Forsvaret, men også statsminister Støre. Lite har større oppmerksomhet hos forbundskansler Olaf Scholz og andre europeiske regjeringssjefer enn energiforsyningen gjennom vinteren. Og sammen med Støre er det nettopp Olaf Scholz som skal innlede under åpningen av sikkerhetskonferansen i Berlin.

Det passe store Berlin-arrangementet som ambassaden la planer for i fjor, er nå den største sikkerhetskonferansen i Europa etter angrepet på Ukraina. Russlands angrepskrig har endret mye, også Norden og Nord-Europas betydning for europeisk sikkerhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.