Den greske regjeringen vil ha en folkeavstemning om de nye økonomiske krisetiltakene som EU-landene gikk inn for på toppmøtet i forrige uke.

– Vi stoler på innbyggerne, vi tror på deres dømmekraft og vi har tiltro til deres beslutning, sa statsminister Giorgos Papandreou mandag kveld.

– Det greske folkets mening vil bli avgjørende for oss. Ønsker de å innføre den nye avtalen, eller vil de gå imot den? Hvis det greske folket ikke ønsker den, kommer den ikke til å bli gjennomført, fortsatte statsministeren.

Han ga imidlertid ingen ytterligere detaljer om folkeavstemningen, som vil bli den første i landet siden grekerne stemte for å avskaffe monarkiet i 1974.

Den greske finansministeren Evangelos Venizelos sier imidlertid at avstemningen ikke skal avholdes før alle detaljene om EU-landenes krisetiltak er på plass.

Papandreou skal også ha sagt til sine partifeller at han vil be om et tillitsvotum i nasjonalforsamlingen. Ifølge greske tjenestemenn kan denne voteringen skje allerede i løpet av uken, skriver Reuters.

Kraftige kutt
I forrige uke ga Hellas' private kreditorer til slutt etter for euroledernes krav om å kutte kraftig i den greske statsgjelden. Avtalen innebærer at Hellas' statsgjeld på 350 milliarder euro skal reduseres med 100 milliarder euro. Samtidig ble de europeiske lederne enige om å utvide EUs krisefond og å kreve rekapitalisering av europeiske banker.

Papandreous ønske om folkeavstemning bringer nye usikkerhetsmomenter inn i prosessen med å løse den økonomiske krisen, ifølge eksperter.

– Han er hardt presset av den politiske situasjonen der mange grekere er kritiske til det som skjer, men dette er svært risikabelt, sier Swedbanks sjeføkonom Cecilia Hermansson til det svenske nyhetsbyrået TT.

Veien videre
Mange grekere mener Hellas har gått for langt i å la EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) diktere landets økonomiske politikk i bytte mot kriselån utenfra.

Flere spør seg nå hva som vil skje dersom grekerne sier nei til EUs nye kriseplan.

– Det er mulig at det da kan gå så langt at Hellas selv velger å ikke forbli en del av eurosamarbeidet. Jeg tror det ville være et dårlig valg for Hellas, men det er ikke sikkert alle grekere synes det samme, sier Hermansson.

Flertall imot
Nærmere 60 prosent av grekerne ser de nye krisetiltakene fra EU som noe negativt eller sannsynligvis negativt, ifølge en meningsmåling gjort i Hellas etter forrige ukes EU-toppmøte.

– Jeg kan ikke lenger se meningsmålinger der majoriteten er imot avtalen, men samtidig for å bli værende i eurosonen, sa finansminister Venizelos til gresk TV.

Til tross for høylytte protester, demonstrasjoner og streiker mot de omfattende sparetiltakene i Hellas, er ikke Hermansson sikker på at grekerne vil si nei til EUs kriseplan.

– Når det hele settes på spissen i en folkeavstemning, tror jeg mange grekere vil tenke alvorlig igjennom hvilke alternativer som finnes til støttepakken, sier sjeføkonomen.

Les også: - Krisen er ikke over


- Om Italia er insolvent, hva er da Frankrike og Tyskland?

Verdensbanken: EU bare har kjøpt seg tid


<b>Advarer mot global finanskatastrofe</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.