Vi benytter cookies på DN.no til analyseformål, tilpasning av innhold og annonser og for å videreutvikle våre tjenester.Les mer her.

Prosjektleder Lasse Meholm i Nordea mener blockchain har svært mange bruksområder. Banken samarbeider nå med noen av verdens største banker om å lære seg teknologien. Foto: Adrian Nilsen
Prosjektleder Lasse Meholm i Nordea mener blockchain har svært mange bruksområder. Banken samarbeider nå med noen av verdens største banker om å lære seg teknologien. Foto: Adrian Nilsen les mer

Teknologien som kan endre banksektoren

Storbanker og gründermiljøer satser på teknologien som er en favoritt i underverdenen. Nå må de lære seg hvordan blockchain fungerer.

Om kort tid kan det finnes digitale transaksjonsløsninger som endrer bank- og finanssektoren radikalt.

I en digital hverdag er det fremdeles utfordringer bankverdenen ikke helt har klart å løse. For eksempel tar internasjonale transaksjoner flere dager.

Blockchain

Blockchain er den underliggende teknologien bak den digitale valutaen bitcoin.

Ifølge Bankenes Standariseringskontor ser EBA (European Banking Authority) fire hovedbruksområder for teknologien i bankverdenen: betalinger i sanntid, aksjehandel, verdipapirvirksomhet og utenlandsbetalinger.

Vis mer
Nå har bankene begynt å få øynene opp for blockchain-teknologien. Den kan fjerne unødvendig treghet i digitale pengetransaksjoner ved at overføringen godkjennes av alle parter umiddelbart.

Nordea med i allianse

Blockchain-teknologien er mest kjent som grunnlaget for den digitale myntenheten bitcoin, som ikke støttes av noen stat og som ikke kontrolleres av noen enkeltaktør eller myndighet. Nå ønsker bankene å bruke samme teknologi til en rekke andre bruksområder.

De globale storbankene har de siste månedene strømmet til R3CEV, et teknologi-initiativ som sikter mot å revolusjonere egen bransje. Nordea er med, som den første banken i Norge. Av andre kjente banker er Danske Bank, Deutsche Bank, Bank of America, J.P Morgan og Goldman Sachs med på laget.

– Teknologien kan brukes til å overføre verdier og kontrakter. Det kan være penger, skip, hus – hva som helst, sier Lasse Meholm, prosjektleder for teknologistrategi i Nordea.

Systemet er basert på at alle partene som utgjør systemet registrerer alle transaksjonene. Det kan gjøre det vanskeligere å manipulere data for hackere, og et slikt fellessystem kan kutte mange ledd i kompliserte transaksjoner, mener Meholm.

– En aksjehandel vil typisk utløse opp mot ti deltransaksjoner mellom kjøper, meglere, børs, verdipapirsentral og banker. I en smartkontrakt i blockchain kan alt muligens skje i én transaksjon, sier han.

Systemene for global handel mellom banker krever ofte svært mye arbeid, og mange tror felles blockchain vil gi mye bedre effektivitet. Ifølge en rapport fra storbanken Santander kan bankene globalt spare 15 til 20 milliarder dollar årlig på blockchain-effektivisering innen 2022.

– Alle bankene må inn på dette her, ellers blir det som om du skulle være alene i verden om å ha telefon. Vi ønsker ikke å være alene om dette i Norge, sier han.

«Kjempehype»

Direktør for strategi, innovasjon og analyse i Sparebank 1, Christoffer Hernæs merker en sterkt økende interesse for blockchain i bankverdenen.

– Jeg har snakket med mange europeiske storbanker om digitalisering og finansteknologi. Vi har nettopp diskutert hvordan blockchain har gått fra å være en obskur teknologi til en kjempehype. Alle snakker om det, men få skjønner hva det er. Samtidig er det ikke sånn at alle må forstå det. Få gidder å lære seg hvordan TCP/IP-protokollen er bygget opp, men man bruker internett likevel, sier Hernæs.

Daglig leder i Oslo Business Region, Fredrik Winther, mener det også ligger et kjempepotensial i teknologien for norske gründere.

– Dette er teknologi som gjør at man kan programmere inn tillit i digitale løsninger – akkurat det internett har manglet. Det har en enorm endringskraft på så å si alle områder i samfunnet, og det er et kjempepotensial for norske oppstartsbedrifter, sier Winther.

Han var forrige uke på teknologikonferansen SXSW i Austin i Texas. Der fikk han demonstrert flere eksempler på hvordan blockchain-teknologien kan brukes, blant annet i et offentlig-privat samarbeid.

Winther mener teknologien blant annet kan brukes til å digitalisere kontrakter og offentlige dokumenter som krever godkjennelse fra mange parter.

– Man kan generelt digitalisere samfunnskontrakten mellom innbyggerne og staten. Vitnemål, attester, førerkort, eiendomsdokumenter kan alle automatiseres gjennom en blockchain-løsning, sier Winther.

Les også:

- Krisen er ekte og fortsetter å vokse hver dag

Nye prognoser fra meglerhus: Dette vil ferievalutaene koste i sommer  

Han er opptatt av at norske it-spesialister begynner å ta til seg teknologien, og prøver å legge til rette for kunnskapsmiljøer om blockchain i Norge. Siden det er mange om beinet innen finansteknologi, er blockchain en gylden mulighet for norske oppstartsbedrifter til å hevde seg i verdenstoppen, mener han.

– Er vi tidlig ute på blockchain, kan man bygge opp et stort potensial for større selskaper, sier Winther.

Fått med deg denne?

 

Favoritt blant kriminelle

Oslo: Valutaen bitcoin gir mulighet for anonyme betalinger. Dette har gjort valutaen til en favoritt blant terrorister, narkotikabaroner og pengeutpressere. Terrorbevegelsen IS skal være blant brukerne, og en gruppe hackere som har drevet pengeutpressing mot norske bedrifter i år, har krevd betaling i bitcoin.

Men blockchain-teknologien innebærer også at alle transaksjoner kan gjøres sporbare. Bankene tror dette vil gjøre det enklere å dokumentere at alt har gått riktig for seg overfor myndighetene. Blant tilhengerne av teknologien er den engelske sentralbanken Bank of England, som nå søker etter folk som behersker teknologien, og storbanken Citibank bruker allerede blockchain til interne pengeoverføringer, påpeker Nordeas Lasse Meholm.

Sparebank 1 tester i disse dager blockchain-teknologi.

– Sånn som mange andre forsøker vi å få hands-on-erfaring. Vi har en liten blockchain-testinstallasjon oppe og kjøre, og leker med ulike plattformer, som har ulike plusser og minuser. Hvordan dette vil påvirke i 2016 er litt tidlig å si fra et norsk perspektiv, men forhåpentlig er vi klokere innen utgangen av året, sier direktør Christoffer Hernæs.

 

Gründere satser på blockchain

Oslo: Få norske gründere har kommet langt innen blockchain-teknologien, men Jon Ramvi (29) og Bedeho Mender (30) mener potensialet er stort.

– De største næringene, som hotell og transport, er allerede tatt av delingsøkonomien. Det neste store blir kompetanse, mener Ramvi.

Hans eget prosjekt, Gamecoin.io, skal ta markedsandeler innen e-sport og gaming.

– Det er blitt et massiv konkurransepreg innenfor gamingen. Eksempler er spillene «Dota», «Starcraft» eller «League of Legends». Men det finnes ingen plattform der man kan selge sin kompetanse innen spill til de som måtte ønske det, sier Ramvi.

Bedeho Mender (30) står bak selskapet Joystream. Det ønsker å gjøre bittorrent-nedlastinger mer effektive, raskere og mer tilgjengelige.

– Måten systemet fungerer på i dag er jo at man laster ned fra en server der andre mennesker rundt omkring i verden er koblet til å deler båndbredde. For at det skal gå fort, er du avhengig at de i den andre enden er villig til å la deg laste ned. Men de fleste vil jo bare laste ned så fort som mulig og komme seg videre med dagen. Da går de tregere for alle, sier Mender, som utviklinger en betalingsløsning for bittorrent basert på blockchain.

Les hele avisen.

Spør ekspertene

Hva ved gründerlivet lurer du på? Hver uke forsøker Dagens Næringsliv å finne svar på dine spørsmål.

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Takk for ditt spørsmål

Vi sender kvittering på innsendt spørsmål og svar når det kommer

Følg DN gründer på Facebook og Twitter

Mest sett på DNtv nå