Hver uke forsøker DNgründer å finne svar på det leserne våre lurer på om gründerlivet. Du kan sende inn ditt spørsmål nederst i saken.
1. Hei, Jeg holder på å starte et firma og har nettopp fått sammen et team. Vi har nå hatt to møter og det går veldig bra. Derimot er jeg veldig usikker på en av personene. Det er en som egentlig kommer til å bli viktig for oss i fremtiden og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Denne personen kommer med noen utsagn som gjør at jeg får en dårlig magefølelse, samtidig så er han veldig flink til det han gjør. Det jeg lurer på er hvor lang tid bør en bruke for å bli kjent med folk, før en kan ta avgjørelsen om vi skal jobbe videre sammen eller ikke?
- Anonym
Teamet er ofte viktigere enn både produktet og forretningsideen. Grunnen er at godt team kan forandre og fikse de to andre tingene. Dette er personer du skal jobbe med i motgang og medgang - og dere må virkelig stole på hverandre og klare å få det beste ut av hverandre.
Ekspertenes råd heller derfor i retning av at du burde følge magefølelsen og ta en avgjørelse raskt. Tviler du på personen, kutt båndene.
Alternativt kan du følge ekspertenes generelle råd for nye team: Få på plass en enkel avtale som regulerer samarbeidet helt i starten. Avtalen bør ikke strekke seg over mer enn noen måneder og bør si noe om om hva dere skal oppnå og hvordan den enkelte skal arbeide. Legg inn en åpning for at begge kan velge å ta den andre i hånden og avslutte samarbeidet på en rederlig og åpen måte etter at avtalen har løpt ut.
Les mer om hva som rører seg i Gründer-Norge på DNgründer.
Alle oppstartsteam bør uansett ha enkle aksjonæravtaler som regulerer hva som skjer om noen ønsker å gå ut av temaet eller velger å bli passive. Store passive eiere i en oppstartsfase er meget lite gunstig for framdrift. Det kan blokkere for egenkapitalfinansiering og det blir vanskeligere å incentivere nye teammedlemmer.
Og ta magefølelsen på alvor.
En magefølselse kan være ubestemmelig og vanskelig å rasjonalisere, men ifølge forskere er den et uttrykk for en ubevisst reaksjon basert på gamle opplevelser.
DNgründer snakket i oktober med initiavtivtagerne bak Angel Challenge, et investorprogram der 26 norske investorer går sammen om ett selskap. Investorene måtte bli enige om en rekke punkter som skulle styre deres avgjørelse.
Vi presenterte noen av punktene på listen, men det som ikke kom med var at alle investorene var enige i at magefølelse også måtte være med å styre en avgjørelse.
Besvart med help av professor Roger Sørheim ved Entreprenørskolen på NTNU og partner Rolf Assev i Startup Lab.'
2. «Kan man opprette et holdingselskap (investeringsselskap) i utlandet som igjen oppretter et datterselskap (AS) i Norge, som driver hovedvirksomheten i Norge?»
- Anonym
Det korte svaret er ja. Gründere i Norge kan opprette et utenlandsk holdingselskap som igjen eier det operative norske selskapet.
Ekspertenes råd er likevel å tenke nøye igjennom hvorfor man ønsker å opprette en holdingstruktur og hvorfor den eventuel skal være internasjonal.
Har du planer om å selge selskapet på sikt, er det ting som taler for at en norsk holdingstruktur er mest fornuftig. Selger du datterselskapet eller fordeler utbytte, er salget skattefritt for holdingselskapet, så lenge holdingselskapet er norsk. Derimot vil du som oftest måtte betale skatt på utbytte om moderselskapet er utenlandsk (det finnes land som har skatteavtaler som gir redusert skatt eller fullt fritak).
Hvis morselskapet i tillegg plasserer i et lavskatteland (et land hvor selskapsskatten er under 18 prosent), gjør NOKUS-reglene også at du må betale skatt som eier, uavhengig av om det betales utbytte. Grunnen er at norske investorer skal behandles likt uavhengig av om de investerer i Norge eller i et lavskatteland.
Det er derfor mange ting som taler i mot å lage et utenlandsk holdingselskap om datterselskapet har planer om å være – og forbli – norsk.
Det er først og fremst visst du du har ambisjoner om å finansiere selskapet gjennom investorer fra utlandet, kanskje særlig USA, at en internasjonal holdingstruktur kan være nyttig. USA-baserte investorer vil normalt kreve at selskap er registrert i USA. Dette er kanskje spesielt aktuelt for tech-selskaper.
Men, selv om du har planer om å finansiere selskapet gjennom internasjonale investorer, trenger du ikke ha en internasjonal holdingstruktur helt fra starten. Et generelt råd vil være at en norsk holdingstruktur er tilstrekkelig i begynnelsen for de fleste oppstartsselskaper.
Besvart med help av partner og styremedlem Stig Nordal i advokatfirmaet Stenstrup Stordrange og senioradvokat Jan Syversen i Simonsen Vogt Wiig.
LES MER: Hva er opsjonsbeskatning?
LES MER: Hvordan blir jeg Uber-sjåfør? Og er det lovlig?
Vil riste penger ut av GoPro
Gründerne i Flowmotion vil løse GoPro-kameraenes største problem: risting. Stabilisatoren deres vant gründerkonkurransen Venture Cup i oktober.
I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.
Les mer her.
