Som styreleder og eier av dagligvarekjeden Bunnpris er Christian Lykke en stolt dagligvarebaron. Fredag presenterte han et resultat før skatt på 117 millioner kroner for toppselskapet I.K. Lykke, ned fra 140 millioner kroner året før.
Lykke, som eier rundt 42 prosent av familieselskapet, beskriver fjoråret som «spennende».
– Det er ikke synd på oss som selger, men det har vært utfordrende på grunn av kostnadsnivået. Strømregningene har gjort et greit innhugg og varene er generelt blitt dyrere. I tillegg har vi selvfølgelig et volumfall som følge av at verden ble friskmeldt fra korona, men det skal vi kanskje ikke klage over.
– Tunge tak nå
Bunnpris-kjeden består i dag av 240 butikker, hvorav 178 er franchisedrevne. Den totale omsetningen for alle Bunnpris-butikkene endte på 7,1 milliarder kroner, som var tilnærmet identisk med året før.
Det samlede eierresultatet, altså franchisebutikkenes driftsresultat pluss eierlønn, var på 215 millioner kroner. 90 prosent av franchisetagerne leverte et positivt eierresultat.
– Det er den laveste andelen på mange år. Det er på grunn av strømmen, som økte med flere hundre prosent i noen regioner. Å få en slik kostnadsvekst på toppen av alt det andre var veldig tungt for mange av kjøpmennene, sier Lykke.
Den voldsomme prisveksten på mat har medført en medieoppmerksomhet utenom det vanlige, og kombinert med økte levekostnader for folk flest har dette skapt en svært tilspisset konkurransesituasjon. Fra februar til mars falt matprisene 1,7 prosent, og Lykke mener dagens priskrig er heftig.
– Det er tunge tak nå. Priskrig er det for så vidt alltid, men så tøff konkurranse har det aldri vært før. Da må vi gjøre det vi kan enda litt bedre, og det er gode tilbud. Vi satser nå også, og har mange prosjekter gående, men det er ikke hals over hode.
Selv om det verste kostnadspresset er forbi, merker også Bunnpris effektene av en svekket krone, ettersom mye av varene som selges er importert.
– Det tar ofte litt tid før en kronesvekkelse påvirker innkjøpsprisene, siden det er mange faste avtaler. Men jeg kan ikke si noe annet enn at det påvirker kostnadsbildet vårt, for da havner jeg visstnok i fengsel, og det vil jeg helst ikke.
Lykke viser til at Konkurransetilsynet har advart aktørene mot prissignalisering i mediene. I verste fall er det en bot på ti prosent av omsetningen som truer, frykter Lykke.
– Da slipper jeg å bekymre meg for formuesskatten i fremtiden. Men kostnadsnivået vårt går utvilsomt opp, så får vi se når vi eventuelt får tatt det ut til kundene.
Råd til Norge ti år til
Lykke har det fortsatt helt greit som trondhjemmer, men sier han likevel tenker på Sveits iblant.
– Jeg satt i Nice og fylte ut skattemeldingen min, og der hadde jeg utsikt til en rekke flagg som henger rett utenfor vinduet mitt. Plutselig satt jeg og så rett på det sveitsiske flagget, og da lurte jeg på om det var et lite hint. Men jeg har råd til å bo i Norge ti år til, sier Lykke.
– Basert på hvilket regnestykke?
– Det er basert på kapitalen jeg har tilgjengelig dersom bedriften går like bra ti år til. Så kan man jo selvfølgelig håpe på bedre tider, sier Lykke.
Lykke, som er utdannet historiker, frykter imidlertid at han er grenseløst naiv.
– Som historiker bør jeg vite at når en av landets mektigste sier at en liten og ikke spesielt populær gruppe skal «tas», da kan det være lurt å lytte, enten du er dagligvarebaron i Norge i 2023 eller baron i Frankrike i 1793. Det vil være pinlig hvis akkurat jeg skal være den siste som flytter eller ikke flytter tidsnok, men jeg blir nok værende.
– Hva skal du bruke pengene du tjente i fjor på?
– Jeg har nettopp fylt ut selvangivelsen. Jeg tjente ti millioner og brukte 8,8 millioner kroner på skatt, og resten skal jeg rett og slett bare kose meg med.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.