Selskapet er en av de mest kjente, største og raskest voksende nettbutikkene for levering av brød, melk, tannbørster, toalettpapir, rosenkål og andre dagligvarer.

Konkurrenter som Brødboksen og Marked.no har gått konkurs eller lagt ned virksomheten.

Kolonial.no har selv ennå ikke tjent en eneste krone. I 2016 gikk selskapet i underskudd med over 100 millioner kroner.

Kolonials ferske regnskap for 2017 viser at selskapet tapte en kvart milliard på driften i fjor.

Tapte 700.000 kroner dagen – trenger mer penger

Underskuddet på driften endte nøyaktig på 260 millioner kroner. Det betyr at selskapet brant fem millioner kroner på driften i uken – eller 700.000 kroner om dagen.

– Overordnet var det et år med veldig kraftig vekst og underskudd som forventet, sier Kolonial-gründer og sjef, Karl Alveng Munthe-Kaas.

Selskapet økte omsetningen i 2017 med 88 prosent sammenlignet med året før – fra 424 millioner kroner til 798 millioner kroner.

Munthe-Kaas er enig med oppkjøpsfondet Herkules at det er vanskelig å se for seg matkasser som et separat marked i fremtiden, men han har fortsatt sterk tro på Kolonial.no og dagligvarehandel på nett.

– I alle land rundt oss er matkassene på vikende front, mens fullsortiment dagligvare vokser fordi det dekker bredere. Matkasser gjør at folk fortsatt må gå i butikkene. Handler du hos oss kan du kjøpe hele middager med et trykk, men du kan også legge til melk, brød og egg til resten av uken. Det er den fundamentale årsaken til at dette dekker bredere, sier han.

Kolonial-sjefen er likevel klar på at selskapet vil gå med underskudd også i 2018, og antageligvis også i 2019. Til tross for at selskapet ble priset til 1,5 milliarder kroner i fjor sommer.

– Vi har ikke noe mål om å være lønnsomme neste år heller, men på et eller annet tidspunkt kan man være lønnsomme, men likevel velge å vokse raskt som da kan gi et underskudd, sier han.

Brødboksen-gründer: Hold ut

Gründer Arnulf Refsnes bak den veldig populære brødleveringstjenesten Brødboksen tror at Kolonial.no bare må holde ut. Selv måtte han kaste inn håndkleet i januar etter at Brødboksen gikk tom for penger.

Arnulf Refsnes.
Arnulf Refsnes. (Foto: Javad Parsa)

– Det koster å vokse. Folk er klar over det, men så kommer regningene og så begynner folk å tvile igjen. Man må tenke frem i tid. Jeg er ikke i tvil om at det i fremtiden vil bli solgt mer på nett, sier han.

Refsnes mener en av hovedutfordringene til små aktører som driver med nettsalg av mat er at dårligere innkjøpsbetingelser enn store etablerte dagligvarekjeder.

– I tillegg til at innkjøp blir veldig mye dyrere, så koster distribusjon også mye penger. Det er en ny industri, og det tar tid å etablere nye vaner hos forbrukere og å lage en god og effektiv organisasjon, sier Refsnes.

– Det kommer nok en tid der aktørene som selger mat på nett kommer til å tjene penger, at det er en fremtid i dette er jeg ikke i tvil om, sier han.

Herkules er negativ

Oppkjøpsfondet Herkules, som eier Adams Matkasse og Godtlevert, tror ikke det vil være lønnsomt å ha rene matkasseselskaper. Morselskapet Linas Matkasse gir nemlig ingen penger i kassa.

– Hvis vi ikke får en markant økning i lønnsomheten, vil vi vurdere situasjonen som kritisk. Det er tøft å lykkes som en liten aktør i dette markedet. Utfordringen er at vi er altfor små, sier Gert Munthe sjef for Herkules, som selv sitter i Linas Matkasses styre.

Selv om om Adams Matkasse er desidert størst som matkasse-aktør i Norge, har selskapet tapt 70 millioner kroner på to år.

Munthe mener det ikke er en fremtid for et separat marked for matkasser.

Skuffet over omsetningen

Norgesgruppens markedsdirektør, Truls Fjeldstad, er også overbevist om at mat på nett vil vokse i fremtiden.

– Jeg tror det er en fremtid, helt sikkert. Men man må sørge for å ta betalt for tjenestene det er det det gjenspeiler. Snakker man med de internasjonale aktørene er det mange som er tydelige på at det å få kunden inn på feil premisser, det er ikke bærekraftig, sier Fjeldstad, som er mer overrasket over omsetningen til Kolonial enn resultatet.

– Jeg trodde den skulle være over en milliard, sier han.

Selv har heller ikke Norgesgruppen fått den farten de ønsker.

– Du får ingen tall av meg , men det vokser litt saktere enn vi hadde trodd, men det er definitivt i utvikling. Det er en stor vane som skal endres. Men vi ser at det er et stort marked der, og det er mange som har konvertert, sier Fjeldstad.

Trenger penger

Regnskapet til Kolonial viser at kontantbeholdningen ved utgangen av fjoråret, altså hvor mye penger selskapet har, var 179 millioner kroner.

Dersom selskapet i år har fortsatt å brenne penger på samme måte som i fjor vil selskapet gå tomt for penger i løpet av september.

Kolonial-sjef og gründer Karl Alveng Munthe-Kaas avviser at en slik beregning er passende for å beskrive selskapets finansielle posisjon, og peker på at selskapet nedbemannet betydelig i fjor vinter, samtidig som det har økt veksten.

– Hvor lenge kan dere fortsette før dere må hente penger?

– Vi henter penger jevnlig. Jeg kan ikke si nøyaktig hvor lenge. Vi har for så vidt vært klar på at vi må hente penger i en god stund fremover, sier han til DN.

DN skrev tidligere i år at Kolonial er på investorjakt igjen.

Meglerhusene SEB og Arctic skal gjennom året ha kartlagt interessen blant mulige investorer for å fylle på med mer penger i kassen til selskapet. Så sent som i januar ble Kolonial tilført 200 millioner kroner fra Kristiansand-baserte Rasmussengruppen.

– Har dere hentet mer siden januar?

Vi har hatt en prosess gående, så mer enn det kan jeg ikke si nå.

– Er dere break-even nå?

Det kan jeg heller ikke si.

Har oppdaget gullkorn i regnskapet

Selv om tapene blir større ser dagligvareekspert Sigmund Festøy i konsulentselskapet Plot en betydelig forbedring hos Kolonial fra 2016 og til i fjor.

Han har sett på bruttofortjenestemarginen, som er margin mellom omsetning og varekostnad. I 2016 satt Kolonial igjen med 20 prosent av omsetningen.

– I 2017 sitter de igjen med 26 prosent. Underliggende sett ser man at de har betydelig bedre bidrag. Jeg tror det er potensial for at den marginen kan øke videre, sier Festøy, som mener det kan være uttrykk for to ting:

  • Lavere innkjøpskostnader som kommer av at Kolonial også er grossist og kan ta varer direkte fra butikk.
  • Eller at de har fått en såpass etablert kundebase at de kan ta noe høyere snittpriser og utnytte at det i kundebasen finnes en betalingsvilje for tjenesten.

Planen til Kolonial er at et høyere volum vil medføre lavere enhetskostnader. Festøy kan ikke se at selskapet har redusert enhetskostnadene og fått effekt av et høyere volum.

– Hvis det skal være liv laga må vi fremover kunne se at enhetskostnadene går ned, sier han.

Over 12 prosent sykefravær

Videre i årsberetningen kommer det frem at sykefraværet i Kolonial var på 11,7 prosent av total arbeidstid i 2017. For konsernet ligger samlet sykefravær på 12,2 prosent av total arbeidstid. Det betyr at over én ut av 10 ansatte til enhver tid er syke.

– Med sammenlignbare bransjer er ikke det så fryktelig høyt. Det er over snittet for Norge generelt, men i fysisk manuelle arbeidsplasser sånn som dette er det ikke veldig unormalt, sier Munthe-Kaas.

– Vi jobber selvsagt svært aktivt mot hms og sykefravær. Det viktigste vi gjør er å skape en god arbeidsplass, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Skambud på Fred. Olsen Energy
Kreditorene kommer aldri til å gå med på det, sier DNs børskommentator.
01:09 Min
Publisert: