Norgesgruppen satt igjen med et milliardoverskudd i 2016, viser årsresultatet som ble lagt frem torsdag.
Også utbyttenivået signaliserer at det fortsatt er penger i norsk dagligvare. Det er foreslått å betale et utbytte på 16 kroner per aksje for 2016. Det tilsvarer et beløp på 640 millioner kroner til Norgesgruppens aksjonærer, mot 605 millioner kroner for 2015.
Johannson-familien eier 74,4 prosent av Norgesgruppen og kan dermed vente seg et utbytte på om lag 470 millioner kroner.
Til sammenligning sikret Rema-eierne seg nylig et utbytte på 300 millioner kroner da Reitan-familien la frem årsrapporten, basert på fjorårets resultat.
Økt konkurranse
Norgesgruppen fikk et resultat før skatt på 3164 millioner kroner i 2016, viser årsrapporten for 2016, lagt frem torsdag. Til sammenligning fikk konsernet et resultat før skatt på 3001 millioner kroner i 2015.
Dagligvaregiganten fikk et netto overskudd på 2465 millioner kroner i fjor. I 2015 fikk Norgesgruppen et resultat etter skatt på 2361 millioner kroner. (Se oversikt over nøkkeltall nederst i saken.)
Dagligvaremarkedet hadde en total vekst på 3,1 prosent i 2016, ifølge Nielsen-tall som er gjengitt i rapporten.
Norgesgruppen hadde på sin side en vekst på 5,7 prosent. Det gir Norgesgruppen en markedsandel ved årsskiftet på 42,3 prosent, heter det i rapporten.
Konsernsjef Runar Hollevik i Norgesgruppen sier han er fornøyd med årsresultatet.
– I et tøft marked er vi fornøyde med å ha en høy andel organisk vekst. Det betyr at flere kunder velger våre butikker og at handlekurven øker, sier han til DN.
– Den organiske veksten gjør at vi kan drive mer effektivt og henge med i den tøffe konkurransen, men fortsatt opprettholde marginene våre. Det handler om å få kundene til å velge våre butikker. Vi må være best i gaten, rett og slett, sier Hollevik.
Veksten flater ut
Kiwi er den største kjeden og selve lavprisalibiet i Norgesgruppen.
– Med det kjøret som er nå, reduserer bonusprogrammene lønnsomheten, sier Kiwi-sjef Jan Paul Bjørkøy.
– Men dere tjener fortsatt gode penger?
– Vi gjør det, men situasjonen stiller enda sterkere krav til kostnadseffektivitet. Vi må opp med snittomsetningen på butikkene og ha god styring på konsept og kalkulasjoner.
Kiwi etablerte 33 butikker i fjor og planlegger 25 nye i år. Samtidig går noen få av de mindre butikkene ut av kjeden, fordi det kreves stadig større omsetning å henge med i konkurransen.
– Antallet butikker vil ikke stige like raskt som før. Nå begynner nyetableringen å flate ut etter hvert som vi ikke lenger har så mange hvite flekker på kartet, sier Bjørkøy.
Norgesgruppen opplever at det blir dyrere å sikre seg de beste beliggenhetene.
– Dette medfører at vi må opp med volum og omsetning i den enkelte butikk, sier Bjørkøy.
Digital fremtid
I pressemeldingen som ble sendt ut torsdag viser Norgesgruppen til økt konkurranse i dagligvaremarkedet. Konsernet trekker frem at antallet aktører som selger mat og drikke er økende, særlig innenfor nettbasert dagligvarehandel.
Omsetningen innenfor dagligvarer på nett vokste i 2016 raskere og mer enn tradisjonelle dagligvarebutikker, heter det i meldingen. Nå forbereder Norgesgruppen seg på en fremtid som krever flere digitale løsninger.
– Vi skal ta nye steg inn i en digitalisert hverdag, bidra til at forbrukeren kan ta grønnere og sunnere valg og ikke minst fortsette å gjøre morgendagens handleopplevelse billigere og bedre, sier konsernsjef Hollevik.
Vil drive mer effektivt
Fremover venter Norgesgruppen en svakere vekst og vil derfor satse enda mer på effektivisering og produktivitet.
– Vi lever på små marginer, og da må du drive effektivt. Det er noe vi hele tiden har jobbet med. Vi må belage oss på en markedsvekst som er lavere enn det den historisk har vært. Da må vi drive mer effektivt for å kunne konkurrere like tøft, sier Hollevik.
Stadig mer effektivisering vil imidlertid ikke bli negativt for kundene, mener han.
– Kundene vil blant annet merke at vi blir flinkere til å ha velfylte butikker. Det er fordi kampen er veldig tøff for å få kundene til å velge våre butikker, sier Hollevik. (Vilkår)
