Vinmonopolets styre har vedtatt økt prispåslag på varene de selger fra 1. mai i år. Det betyr at prisene på nesten alle polets varer øker.

Det er første gang siden 2012 at prispåslaget justeres. Ifølge Vinmonopolet selv har de unngått prishopp de siste seks årene gjennom effektivisering og kostnadsreduksjon.

– Alle våre utgifter øker i takt med inflasjon. Siden forrige justering har lønns- og prisvekst vært på cirka 12 prosent, opplyser økonomidirektør Jan-Olav Styrvold til DN.

Endringen som nå kommer utgjør mindre enn halvparten av dette, og kommer fordi Vinmonopolet skal ivareta sine økonomiske forpliktelser, som er satt av Helse- og omsorgsdepartementet og Vinmonopolets styre.

Til sammen vil endringen gi Vinmonopolet en budsjettert økning i inntektene på rundt 20 millioner kroner i 2018.

Gir 20 millioner i ekstra inntekter i år

Han påpeker at Vinmonopolet vil fortsette med effektivisering, slik at avansen deres også fremover vil øke mindre enn den generelle lønns- og kostnadsutviklingen i samfunnet.

Det faste påslaget øker fra 8,90 til 9,40 kroner per liter. Dette innebærer at det blir en jevnt fordelt, svært moderat økning i prisene på alle varene. For eksempel vil en flaske vin bli i underkant av 40 øre dyrere, mens en halvlitersflaske med øl vil bli rundt 25 øre dyrere.

Utviklingen i Vinmonopolets salg har vært tilnærmet flat de fem siste årene. Målt i antall liter økte salget i 2014, ble redusert i 2015, økte igjen i 2016 før det falt igjen i 2017.

Jan-Olav Styrvold understreker at endringen ikke nødvendigvis betyr en prisøkning på alle produktene for kundene, da det er helt normalt at grossistene nedjusterer prisen på mange produkter ved justeringspunktene 1. mai, 1. september og 1. januar.

«Krisetegn»

Generalsekretær Ingunn Jordheim i Vin- og brennevinsleverandørenes forening mener det er et krisetegn at Vinmonopolet nå øker påslaget. Foreningens medlemmer representerer rundt 80 prosent av all vin og brennevin som omsettes på Vinmonopolet.

– Sett fra vårt ståsted er dette et klart krisetegn, sier Jordheim.

Hun mener bakgrunnen for at polets økte påslag er at salget enten har utviklet seg flatt eller falt tilbake de siste årene. Salgsnedgangen mener hun skyldes at folk handler alkohol andre steder.

– Folk synes det er for dyrt og i stedet handler de på taxfree eller på grensen, og noen smugler sikkert også. Det er en stor andel av alkoholkonsumet som går utenom Vinmonopolet, sier Jordheim.

Hun tror prisendringen vil forsterke utviklingen:

– Det blir en evig runddans, hevder hun og peker på at høyere priser vil gi ytterligere salgsnedgang, som i sin tur vil føre til at polet må heve påslaget enda mer for å opprettholde sine resultatkrav.

– Noen vil kanskje hevde at 50 øre literen ikke er så mye?

– Løypen til Sverige er ekstremt godt kjørt opp og grensehandelen øker hvert år. Taxfree utgjør en større og større andel av konsumet i Norge. Det betyr at alle økninger i alkoholprisene, som fra før av er høye, bidrar til negativ salgsvekst for Vinmonopolet. Det har vi bevis for. I 2015 gikk de i minus, i 2016 var det flatt, i 2017 gikk de i minus, sier Jordheim.

Kan sette ordningen i spill

I ytterste konsekvens mener hun økte alkoholpriser på polet kan sette hele monopolordningen i spill.

– Vinmonopolets varmeste forsvarere skjønner ingenting når de hvert år tvinger og trumfer gjennom høyere avgifter på alkohol. Det er hovedårsaken til at Vinmonopolet sliter og at vi nå ser helt tydelige krisetegn når de går i minus og må øke avansen.

Hun mener politikerne som ønsker å opprettholde alkoholmonopolet derfor er nødt til å gjøre noe med avgiftspolitikken.

– Hvis de virkelig vil beholde monopolet må de skjønne at avgiftene må ned på svensk nivå, sier Jordheim.

– Det sier seg selv. Når du har flere og flere andre kanaler som øker mer og mer, så går Vinmonopolets andel ned. På et eller annet tidspunkt er ikke dette et monopol lenger. Da kan man risikere at det ryker, legger hun til. (Vilkår)

DNs børskommentator advarer om kursfallet som bør skremme kreditorene i Norwegian
01:47
Publisert: