I 2004 besluttet Norges Bank å selge det meste av gullbeholdningen på 37 tonn.
Begrunnelsen den gang: Gull hadde gitt historisk lav avkastning, og beholdningen utgjorde uansett så lite av bankens internasjonale reserver at det ikke bidro til å spre risikoen.
Les også: Gjedrem selger arvegullet
Sett i etterpåklokskapens lys, kan det se ut som om beslutningen kanskje ikke er blant de beste Norges Bank har gjort. Banken fikk i 2004 nesten tre milliarder kroner for de 33,5 tonn gullbarrene de solgte i løpet av første halvår 2004. Prisen per unse (31,1 gram) lå den gang på rundt 400 dollar.
Siden da har gullprisen stort sett bare beveg seg én vei: Oppover. I natt passerte gullprisen 1.600 dollar i elektronisk handel, den høyeste prisen i historien.
På papiret ville dermed Norges Bank i dag sittet på gullverdier for 9,6 milliarder kroner - om de ikke hadde solgt (se tabell nederst i saken). Med andre ord har de gått glipp av en verdistigning på 6,6 milliarder kroner i perioden - eller 222 prosent avkastning.
Norges Bank ønsker i dag ikke å kommentere hvordan de vurderer salget av gullbeholdningen, utover å vise til begrunnelsen som ble gitt i 2004.
Flere har i etterkant kritisert salget. I 2007 gikk blant andre analytiker Espen Haug ut og sa at Norges Bank snarere burde kjøpt mer gull, både med tanke på å spre risikoen i markedene - og fordi det var spådd at prisen kunne stige kraftig i årene som kom - noe den også gjorde.
Les artiklene fra 2007:
<i>- Gull kan nå 2000 dollar</i>
<i>- Kjøp gull</i>
Vil ikke kritisere Norges Bank
Leder for institusjonelle kunder i Holbergfondene, Kjetil Melkevik, vil i dag ikke gjøre annet enn å konstatere at banken kvittet seg med en aktivaklasse som har hatt fantastisk utvikling siden.
- Men det er ikke sikkert at det er grunnlag for å kritisere Norges Bank. For det første er det lett å være etterpåklok når man ser fasiten, for det andre er det vanskelig å vite hvordan avkastningen har vært på de tre milliardene de fikk for gullet i 2004. Det kan godt være at de fant andre steder å plassere pengene der det også har vært en fantastisk utvikling, sier Melkevik til DN.no.
Norges Bank ønsker ikke å opplyse hvor pengene ble plassert, og hvordan avkastningen har vært der. Men dersom man legger til grunn at pengene ble plassert i det globale aksjemarkedet første halvår 2004, ville de tre milliardene hatt en avkastning på 50 prosent frem til i dag, basert på utviklingen på MSCI-indeksen.
I så fall har Norges Bank fortsatt gått glipp av en verdistigning på over fem milliarder kroner.
Superlønnsom utstilling
Som en slags skjebnens ironi, har Norges Bank likevel tjent en del penger på utviklingen i gullprisen. Banken solgte nemlig ikke alt de hadde i 2004.
"Den resterende beholdningen er noen barrer og mynter som beholdes kun for affeksjonsverdi, og som vil bli beholdt til utstillingsformål", het det fra Norges Bank i 2004.
"Affeksjonsverdien" er trolig omtrent den samme i dag, men verdien av gullmyntene og gullbarrene i utstillingsmontrene har faktisk økt med 646 millioner kroner til nær en milliard kroner siden. Eller sagt på en annen måte: Norges Bank har tjent over 10.000 kroner timen på utstilingen sin døgnet rundt siden.
Kjetil Melkevik i Holbergfondene har merket seg at oljefondet, Statens Pensjonsfond - Utland, nylig åpnet for å investere i eiendom i tillegg til aksjer og rentepapirer. Han tror imidlertid ikke at Norges Bank og oljefondet vil begynne å kjøpe gull igjen.
- Jeg vil ikke mene så mye om de bør gjøre det, men jeg tror ikke de kommer til å gjøre det. At gull er å anse som en trygg havn, er for så vidt et godt argument. Men gull er ikke verdiskapende i seg selv. Ved å være medeier i bedrifter, slik man er ved å eie aksjer, får man forhåpentlig bedre betalt over tid fordi man da er nærmest verdiskapningen i samfunnet, sier han.
Norges Bank opplyser til DN.no at Statens Pensjonsfond - Utland per i dag ikke har noen planer om å investere i gull.
Les også: Slik investerer <b>du</b> i gull