–Som lege må du hele tiden lære deg nye ting. Men det å bli gründer er en brattere læringskurve enn noe annet jeg har vært borte i, sier Fridtjof Heyerdahl, på kontoret i Forskningsparken i Oslo.

Heyerdahl er en av Norges ledende eksperter på effekten av gassangrep. Han har vært i Syria for å lære leger å behandle ofre etter nervegassangrep og jobbet med akuttmedisin som ansatt ved Oslo universitetssykehus.

Men ingenting av det han har gjort tidligere forberedte ham på tilværelsen som gründer innen helseteknologi.

– Det har vært en gigantisk voksenopplæring. Alt fra det finansielle, hvordan støtteordningene fungerer, til selve produktutviklingen og det å bygge en bedrift, sier Heyerdahl.

Til sommeren er planen at Epishuttle skal på markedet: En «transportkuvøse» for å frakte smittefarlige pasienter.

Heyerdahl har selv opplevd på nært hold hvor viktig nyvinningen er. Da Norges første ebolapasient Silje Lehne Michalsen landet med et fly på Gardermoen i oktober 2014, var Heyerdahl i teamet som tok imot henne.

Da hadde han allerede jobbet intenst de siste månedene for å finne løsninger for å frakte smittefarlige pasienter. Resultatet var nedslående.

Smittefarlig

– Utstyret som fantes var forferdelig dårlig. Det var lite funksjonelt for å beskytte mot smitte, det var lekkasjer, og det var vanskelig å behandle pasienten, sier Heyerdahl.

Den vanligste løsningen var et slags telt rundt pasienten, hvor duken er holdt oppe av teltstenger.

Fridtjof Heyerdahl med «transportkuvøsen» han har utviklet for å frakte smittefarlige pasienter.
Fridtjof Heyerdahl med «transportkuvøsen» han har utviklet for å frakte smittefarlige pasienter. (Foto: Mikaela Berg)

– Glidelåsen i bunnen var ikke tett for væske. Hvis vi helte vann inne i teltet, rant vannet ut på gulvet, sier Heyerdahl.

Men det var ikke bare smittefarlig, mener han:

– Det må være forferdelig å være alvorlig syk, og bli stappet i en sekk eller telt. I tillegg til at jeg som lege skal kunne behandle, må du som pasient ha en viss komfort. Ikke føle at du blir lagt i en likpose, sier Heyerdahl.

Han uttaler seg ikke spesielt om den franske løsningen som ble brukt da den norske ebolapasienten ble fraktet til Ullevål sykehus.

«Urealistiske antagelser»

I flere netter satt tobarnsfaren på hjemmekontoret på Kringsjå i Oslo og tegnet skisser: En kapsel med plass til et menneske, med sluser og hansker så legen kan behandle pasienten.

Han fikk med fire kolleger på laget. Så meldte de fra til Inven2, som kommersialiserer oppfinnelser fra ansatte ved Oslo universitetssykehus.

Spesialrådgiver Ronald Rolfsen (til venstre) demonstrerer Epiguard sammen med Fridtjof Heyerdahl.
Spesialrådgiver Ronald Rolfsen (til venstre) demonstrerer Epiguard sammen med Fridtjof Heyerdahl. (Foto: Mikaela Berg)

– Først tenkte jeg at vi skulle få laget noe utstyr i senteret vårt. Jeg hadde komplett urealistiske antagelser om hva det skulle koste.

– Hva trodde du det kostet?

– Det tør jeg ikke si. Latterlig lite. Vi hadde jo ingen penger. Så fikk vi råd av to industridesignere, som sa at de kunne lage en prototyp for en halv million kroner. Da tenkte jeg «gud hjelpe meg, hvordan skal vi få tråkket i gang dette?».

Heyerdahl skjønte fort at de trengte noen industrielle partnere.

I september 2014 kjørte han og tre av partnerne til Hansen Protection i Moss, som blant annet lager overlevingsdrakter til offshorevirksomhet. Han syntes først de virket litt lunkne. Så de fikk en avtale med industridesigner Bård Eker i Fredrikstad, mest kjent for raske biler og båter. I løpet av et kvarters tid sa Eker «fint, når skal vi starte?» Rett etter ringte Hansen Protection tilbake. De var med.

Resten av prosessen var ikke like smertefri.

En ny verden av krav

– Kravene til medisinsk teknologi er store og komplekse. I tillegg skal transportkuvøsen kunne brukes i fly og helikopter. Da utløses en helt ny verden av krav. Jeg har fått et helt annet blikk når jeg går inn på medisinsk avdeling og ser på utstyret der, når jeg vet hvor mye testing vårt relativt enkle produkt må gjennom, sier Heyerdahl.

Kathrine Myhre er daglig leder i klyngen Oslo Medtech. Hun bekrefter at det å starte ny virksomhet innenfor helseteknologi er krevende.

– Det er helt spesielle regulatoriske krav og standarder som varierer fra land til land. Det er noe av det som gjør at det er en veldig kunnskapskrevende industri, men også superinteressant.

Myhre mener helseteknologi kan bli en ny, stor norsk næring, men at staten må stimulere til at mer privat kapital investeres.

– Da vi fant oljen, la vi en plan og etablerte oljemyggordningen for å få private investeringer. Vi ønsker noe tilsvarende innen helse, sier hun.

– Norge er gode på helseforskning, men vi har ikke vært så gode på å bruke kunnskapen til å lage nye produkter og løsninger, sier Kathrine Myhre i Oslo Medtech.
– Norge er gode på helseforskning, men vi har ikke vært så gode på å bruke kunnskapen til å lage nye produkter og løsninger, sier Kathrine Myhre i Oslo Medtech. (Foto: Øyvind Elvsborg)

Hun ønsker også at kommuner og sykehus samarbeider mer med gründere for å teste og utvikle produkter.

– Det er relativt nytt for norske sykehus å være partnere i utvikling av nye produkter på denne måten, men vi mener at dette er viktig for at helsevesenet skal ligge langt fremme, sier Myhre.

Made in Fredrikstad

Til sammen har Epishuttle fått rundt 8,5 millioner kroner fra offentlige støtteordninger. Selskapet bak transportkuvøsen, Epiguard, vant også DNB Healthcare Prize i fjor, og fikk en million kroner.

– Det utslagsgivende var at de er en relativt nystartet bedrift som hadde kommet langt på kort tid. Gründerne tok utgangspunkt i et medisinsk behov som de selv hadde opplevd. I tillegg var det et produkt med stor nytte og god design, og gründerne hadde en klar strategi for hvordan de skulle komme på markedet, sier seniorrådgiver Benedicte Bakke i DNB Healthcare.

– Jeg har investert litt penger selv, men hovedsakelig investerer jeg tiden min. Jeg har jobbet en halv til én stilling ekstra de siste to årene, sier Heyerdahl, som fortsatt jobber som lege.

Målet er å få på plass det regulatoriske før sommeren, og begynne produksjonen hos Eker Group i Fredrikstad.

– Hvor stort er egentlig markedet?

– Vi må treffe et globalt marked, det norske markedet er altfor lite, sier Heyerdahl.

Epiguard har også et annet produkt under utvikling og flere på blokken.

– Målet er at Epiguard skal bli verdensledende på utstyr for transport av smittepasienter. Vi vil skape noe som kan redde liv. Men målet er også å tjene penger, hvis ikke blir det andre også umulig, sier Heyerdahl.

Voksende marked

Han tror markedspotensialet er stort. Ikke bare fordi det vil komme nye, ekstreme situasjoner som ebolautbrudd, men også i forbindelse med bakterier som er resistente mot antibiotika.

– Vi håper vi ikke ser flere ebolaepidemier, men vi vet at det kommer alltid en epidemi. Og da er vi klare, sier gründeren.

Da den norske ebolapasienten ble behandlet, opplevde han hvor viktig smittevernutstyr er for hele samfunnet

– Vi som deltok i behandlingen følte oss trygge. Men i randsonen sto resten av Norge og følte seg utrygge. Så da jeg hengte fra meg eboladrakten og dro rett fra sykestuen for å hente barn på tennis, fortalte jeg ikke akkurat de andre foreldrene om arbeidsdagen min, sier han.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Se de spektakulære dronebildene fra brøyting fv 55 over Sognefjellet
Dronebilder fra Sognefjellet hvor Vegvesenet er i full gang med å brøyte fylkesvei 55. I spektakulære omgivelser jobber fresen seg sakte gjennom de enorme snømassene. Jobben tar rundt to uker og til tross for at det ikke har vært noen snørekord i år.
01:01
Publisert: