Finansdepartementet har varslet at det vil komme nye krav til hvor mye egenkapital bankene må ha, og bare varselet om dette har fått bankene til å sette opp renten.

Akkurat hvor strenge kravene skal bli har vært uklart til nå, men fredag morgen letter Finansdepartementet på sløret.

Departementet sender fire forslag ut på høring, og det strengeste alternativet innebærer at risikovektingen skal være minst 35 prosent.

I praksis betyr dette at bankene må stille mer egenkapital bak hvert boliglån som gis.

På linje med Finanstilsynet
Forslaget om risikovekter på minst 35 prosent er i tråd med signaler Finansdepartementet tidligere har gitt, og også med Finanstilsynets vurderinger i et brev til Finansdepartementet fra 4. mars i år.

Finanstilsynet foreslo i dette brevet at vektene i disse modellene skal strammes inn med mellom 30 og 40 prosent.

Fire forslag
De fire forslagene beskrives som mulige alternativer til dagens grenser for hvor lavt beregningsgrunnlaget i kapitalbrøken kan være.

Finansdepartementet har laget et alternativ med risikovekter på boliglån på minst 35 prosent, mens et annet alternativ er risikovekter på minst 25 prosent. I tillegg foreslås det to andre alternativer.

- Et viktig hensyn er at et mulig nytt system ikke svekker beregningsgrunnlaget for kapitalkravet sammenlignet med det som følger av dagens regler med det såkalte Basel I-gulvet, skriver Finansdepartementet i høringsbrevet.

Dersom de nye kravene er lavere enn det som følger av Basel I vil det svekke kravene til kapitalnivå i IRB-bankene (IRB= interne og avanserte modeller for risikoberegning).

Her er hele høringsnotatet. (ekstern lenke)

I følge TDN Finans står det i alternativ 1 blant annet: "Engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom skal gis risikovekt på minst 35 prosent."

I alternativ 2 står det blant annet: "LGD for massemarkedsengasjementer med pant i boligeiendom som ikke er garantert av stater, skal justeres opp med èn felles faktor dersom dette er nødvendig for å oppnå en EAD - vektet gjennomsnittlig LGD på minst 20 prosent."

I alternativ 3 står det blant annet: "Ved beregning av risikovekten for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom skal institusjonen bruke institusjonens egen risikovekt som beregnet etter reglene i forskriften del III multiplisert med 2."

I alternativ 4 står det blant annet: "Engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom skal gis risikovekt på minst 25 prosent."

Høringsfristen er 31. mai.

Dette er høringsinstansene (ekstern lenke)

Satte opp renten
Da Finanstilsynet hadde offentliggjort sine innspill til kapitalkrav satte DNB som første bank opp boliglånsrenten med inntil 0,3 prosentpoeng.

Rentehevingen begrunnet de slik:

- Med bakgrunn i signaler fra myndighetene om strengere regulering av norske banker, derunder markant høyere risikovekter for boliglån, har DNB besluttet å øke sine utlånsrenter, opplyste DNB 8. mars.

Les: DNB hever lånerenten

Flere banker har fulgt etter i ukene som har gått.

Både statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Sigbjørn Johnsen reagerer sterkt på at bankene har satt opp renten.

- Det er ikke mulig å begrunne renteøkninger i dag med regler man ikke har sett, sa Stoltenberg på Finansnæringens dag i Oslo tirsdag denne uken.

Les: - Det er ikke mulig

Les DNB-sjef Rune Bjerkes svar til Stoltenberg her: - La oss få vite hvor solide vi skal bli!

Fredag morgen fikk altså Bjerke svar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.