Hvor mange oljejobber skal norske gründere erstatte?

– Dere må love å ansette mange mennesker, sa Monica Mæland da hun møtte gründerne i Armoni tirsdag.

Anledningen var avsløringen av detaljene ved statens nye 100-millionersfond for investeringer i gründerbedrifter.

– Så skal Terje (Breivik, nestleder i Venstre journ.anm) og jeg love å komme på fem-, ti- og tjueårsjubileet for bedriften deres, sa Mæland.

Tonen var lystig. Men beskjeden til gründerne var inderlig, og bakteppet dystert.

Norge trenger bedrifter som ansetter heller enn å nedbemanne.

Oljejobbene forsvinner

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass anslår at 50.000 jobber vil ha forsvunnet i sektoren før bunnen nås i 2018. 38.000 av dem er allerede borte.

De 100 statlige millionene i det nye presåkornsfondet har ifølge Mæland et klart mål:

– Mer private penger inn i nye bedrifter og flere arbeidsplasser. Vi må både skaper flere arbeidspalsser i gründerbedrifter og i resten av næringslivet.

Men hvor mange nye arbeidsplasser skal regjerings gründerplan på tilsammen 400 millioner kroner gi? 1.000 eller 10.000? 50.000? Det sier planen foreløpig ingenting om.

Du kan lese regjeringens gründerplan her.

Les mer om den nye ordningen: Innovasjon Norge bruker 100 millioner på å fylle milliardhull

– Må utvise gründermot

– Tallfest hvor mange arbeidsplasser som skal kommer ut av gründerpolitikken, er Venstre-nestleder Terje Breiviks klare oppfordring til Mæland.

Når gründere lager stor fallhøyde for seg selv med tydelige, høye og hårete mål, må politikerne våge å gjøre det samme, mener han.

– Selv om man skaper fallhøyde, må politikerne utvise gründermot. Langsiktige og klare mål er like viktig for politikerne som for gründerne vi har møtt, sier Breivik.

På spørsmål om hun er villig til å tallfeste hvor mange arbeidsplasser gründerplanen skal skape, svarer næringsministeren slik:

– Målet er å skape flest mulig lønnsomme arbeidsplasser. Vi vet at ordningene våre virker, og vi følger situasjonen nøye.

 

Debatten om gründerjobber nådde også Stortinget tirsdag.

Leder Trine Skei Grande i Venstre stilte i en interpellasjon til statsminister Erna Solberg, spørsmål om hvordan regjeringen konkret vil møte den økende arbeidsledigheten.

– En løsning kan være å satse på entreprenørskap, sa Grande.

Statsminister Erna Solberg trakk i sitt svar frem styrkingen som Regjeringen, med støtte fra blant annet Venstre, har gjort i både presåkornfond, etablerertilskudd og gjennom gründerplanen som ble lagt frem i høst.

– Regjeringen har en ambisjon om at Norge skal være et av de mest innovative landene i Europa, og har sammen med Venstre fremmet en rekke initiaitv. Det er helt nødvendig at vi fremover skaper og tar i bruk ny teknologi. Vi skal ikke ha en vekstmotor, vi skal ha flere, sa Solberg.

Omkamper på trappene

Venstre har vært pådriveren for det nye 100-millionersfondet. Selv om de har vunnet igjennom og fått ordningen, er det fortsatt nok av uenigheter mellom regjeringen og støttepartet om størrelse og innretning.

At pilotordningen også ble vesentlig forsinket har vært et uromoment.

Les også: Her deler Erna Solberg ut regjeringens gründermillioner ... men pengene skulle egentlig vært delt ut allerede ifjor.

Ting haster, og det «går ikke fort» per idag, ifølge Breivik,

– I den brutale omstillingen vi nå står i, har Norge de siste årene tapt et betydelig terreng på alt som er av nyskapnings- og innovasjonsstatistikker, sier Breivik.

Kritikken går ellers i hovedsak på tre punkter:

• En eventuell gevinst av investeringen går ikke til de private medinvestorene, men rett tilbake i fondet. Det fjerner et incentiv som kan få flere privatpersoner og investeringsselskaper til å investere i oppstartsbedrifter, mener både Venstre og NHOs underorganisasjon Abelia.
• Hele fondet regnes som en utgift (Staten regner altså teknisk sett ikke med å få en krone igjen på investeringen). Det er en unødvendig mistillitserklæring, mener Breivik i Venstre.
• 100 millioner er alt for lite når det er snakk om et milliardunderskudd på kapital. Venstre mener størrelsen må økes.

Det siste kommer til å bli et tema senest i budsjettforhandlingene for 2017, ifølge Breivik.

– Vi forhandler hvert år. Det må vi komme tilbake til da, er næringsminister Mælands kommentar.

Tok fødesøl i egne hender

Som barnepleier måtte Astrid Skreosen (40) slite med vanlige laken til todelte fødesenger.

Da hun ba om noe bedre, fikk hun beskjed fra sjefen om at det ikke fantes og at hun fikk klare seg med det som var. Skreosen valgte i stedet å si opp jobben og starte sin egen fødelakenfabrikk. 

I serien «DNs pitchekonkurranse» får du hver uke presentert de mest spennende bedriftsideen i Norge, på under 90 sekunder.

Les mer her.

Les hele avisen her.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.