Gasseksporten satte i fjor ekstreme rekorder målt i kroner i øre – men den var også nær ved å sette ny volumrekord.

– Vi endte opp med å eksportere tett på det meste Norge noensinne har sendt ut i Europa, sier Frode Leversund.

Han leder det statlige selskapet som opererer gasseksportinfrastrukturen, Gassco, og kan på kubikkmillimeteren rapportere hvor mye gass som ble sendt ut av landet. Fra totalt 60 gassfelt er nå fasiten 113,2 milliarder kubikkmeter for 2021, som var en økning på drøyt fem prosent fra 2020.

Totalvolumet var tett opp mot rekordene fra 2017 og 2018 på henholdsvis 117 og 114 milliarder kubikkmeter. Ifølge Leversund var leveransene stabile gjennom fjorårets tolv måneder:

– Den voldsomme prisøkningen vi var vitne til i fjor høst påvirket ikke eksporten nevneverdig – vi hadde et høyt trykk gjennom hele året. Prisøkningen ga naturlig nok et høyt kronebeløp, konstaterer Leversund.

Energikrise

Gassprisene tok av for alvor i høst og satte rekord etter rekord i det som etter hvert har utviklet seg til en historisk energikrise i Europa. Norge er kontinentets største leverandør etter Russland, og dekker bortimot 25 prosent av etterspørselen.

Etter en sensommer preget av vedlikehold som begrenset eksporten, fikk Equinor tillatelse til å øke produksjonen fra gigantfeltet Troll og Oseberg. Selskapet har «snudd hver en ventil» for å øke eksporten til Europa, og samlet sett har norsk sokkel i høst og vinter vært nær maks kapasitet.

Årsakene til krisen er sammensatte. Forrige vinter var ekstra kald og lang, og europeiske gasslagre har vært på et mye lavere nivå enn de pleier de siste månedene, samtidig som leveransene fra Russland har vært lave. Gass er den største kilden til strømproduksjon i Europa. I lange perioder har det også blåst mindre enn vanlig, hvilket har gitt mindre vindkraft og større behov for gass og kull.

Øker fra fjoråret

Gassco fører ikke oversikt over verdiene som flyter gjennom rørledningene, og må vise til SSB for kronebeløp. Der er foreløpig ikke tallene for desember klare. SSB rapporterte at eksporten av gass var på totalt 72 milliarder kroner i oktober. For november endte tallene på 72,6 milliarder kroner, hvilket var en femdobling fra november 2020.

– Etterspørselen bestemmer volumene, men vi regner med at det vil holde seg oppe også i år. Vi ser i hvert fall ingen grunn til at det skal falle, slik bildet er i dag, sier Leversund.

Han kan støtte seg på tall for de første to knappe ukene av det nye året, som viser en økning på seks prosent hittil i år sammenlignet med samme periode i fjor.

Neppe kapasitetsøkning

Leversund skal i oktober kunne markere at norsk gassproduksjon får en direkte leveringslinje til det polske markedet – riktignok gjennom Danmark.

– Det vil gi oss økt fleksibilitet, og det er første gang vi får et direkte landingspunkt i Polen. Den totale eksportkapasiteten vil ikke bli spesielt mye større, da vi også tidligere har hatt tilgang til Polen, sier Leversund.

Torsdag klokken 10.00 legger Oljedirektoratet frem årsrapporten for norsk sokkel.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.