Natt til torsdag 8. november i fjor kolliderte fregatten «Helge Ingstad» med tankskipet «Sola» i Hjeltefjorden vest av Bergen, like ved oljeterminalen på Sture. Heldigvis ble ingen alvorlig skadet. Én av havarikommisjonens 15 tilrådinger var mer samhandlingstrening.
Mangelfull oppfatning av hva som er i ferd med å skje, misforståelser og antagelser er noe som ofte viser seg å være medvirkende årsaker til både store og små hendelser. Ikke sjelden presenteres løsninger med nye overvåknings- og datasystemer som er tenkt å forhindre at hendelsen skal inntreffe på ny.
Imidlertid er det en farlig feilslutning å tro at mer teknologi eller mer omfattende prosedyrer skal redde oss fra katastrofer. Det kan derfor virke som om det er enklere å lete etter nye teknologiske løsninger fremfor å satse på å gjøre menneskene som håndterer systemene bedre i stand til å ta avgjørelser når det virkelig gjelder.
De mange operasjons- og alarmsentraler innen militæret, nødetatene, trafikk, luftfart og så videre, ivaretar og overvåker kritisk viktige oppgaver og funksjoner i vårt moderne samfunn. Her vil den som mottar første henvendelse, i noen tilfeller måtte håndtere helt nye, ofte uklare og alvorlige situasjoner.
Noen slike hendelser krever omfattende samhandling med andre sentraler og aktører, hvor beslutningstagerne innenfor stadig kortere tidsfrister må ta viktige avgjørelser med potensielt alvorlige konsekvenser. Ofte foregår dette i en situasjon med for mye og unødvendig, snarere enn for lite informasjon.
Eksempler på dette kan være når politi, brann og helse må samhandle ved pågående voldssituasjon, husbrann eller under håndtering av de senere års hyppige situasjoner med storm, flom og ras grunnet ekstremvær.
Hendelsene med «Viking sky» ved Hustadvika og Rocknes-havariet ved Bergen forteller oss at det uforutsette og utenkelige virkelig kan skje, og at det påhviler få mennesker i alarmsentralene å håndtere slike situasjoner innenfor svært korte «tidsvindu».
Den norske beredskapsmodellen bygger på de fire prinsippene om nærhet, likhet, ansvar og samhandling. Det siste punktet er dog klart det mest utfordrende og ble eksempelvis problematisert i 22. juli-rapporten. Det eksisterer mange gode digitaliserte løsninger, og ofte er nødvendige prosedyrer utarbeidet, men å kunne forberede seg på det som ikke er ventet, diffust og uklart, krever handlekraft og ikke minst riktig trening.
Vi vet en god del om hvordan man kan øve opp denne evnen, men slik trening krever tid og kunnskap.
Det er kunsten å dele eller etterspørre riktig informasjon på riktig tidspunkt som synes å være en av de største utfordringene. Derfor er det ikke underlig at operatører i alarmsentralene våre i en akuttsituasjon kan oppleve en overflod av (uviktig) informasjon, samtidig som de skulle ønske å ha enda mer (viktig) informasjon tilgjengelig før de eventuelt iverksetter alarmberedskap, eller en omfattende og dermed kostbar aksjon eller utrykning.
Problemet er at når man til slutt føler at man har nok informasjon, kan det være for sent, fordi mange hendelseskjeder i dag er så tett koblet at selv en liten tidsforsinkelse vil kunne ha alvorlige og omfattende konsekvenser.
I slike situasjoner er altså noen få beslutningstagere langt mer avgjørende for utfallet enn hva teknologi kan bidra med.
Studier av operative team har vist at evnen til å håndtere akutte og potensielt farlige situasjoner i stor grad beror på evnen til å etablere samme forståelse av situasjonen, og å skape klarhet i hva som er viktig for de andre samarbeidspartnerne. Dette muliggjør innhenting eller tilbud av kritisk informasjon og annen hjelp, slik at alle de involverte hver på sin måte bidrar på best mulig måte mot felles mål.
Ekstra utfordrende blir det når man ikke sitter i samme rom.
Det er alltid enklere å satse på å utvikle nye teknologiske løsninger fremfor å satse på å gjøre de menneskene som håndterer systemene bedre i stand til å ta avgjørelser når det virkelig gjelder. På bakgrunn av både forskning på felles mentale modeller og i likhet med deler av havarikommisjonens anbefalinger, vil vi derfor hevde at mennesket som beslutningstagere i systemet aldri har vært mer avgjørende enn nå!(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.