«Derfor skal du (ikke) valutasikre fondene dine», skrev DN 13. april og viste til at «forskjellen i avkastning på fond som er eksponert mot valutamarkedet og fond som er valutasikret, har vært enorm».
Avkastningen det siste året på KLPs globale aksjeindeksfond, med og uten valutasikring, brukes som bevis. Men denne begrunnelsen misforstår fundamentalt hva som er hensikten med sikring: Reduksjon av uønsket, vanligvis høy, risiko.
DN kontaktet tre økonomer, fra Nordnet, Handelsbanken og KLP, som har noe divergerende syn på det å valutasikre. Hovedargumentasjonen fra alle tre er at beslutningen bør tas ut fra hva som «lønner seg», altså hvilken strategi som i etterhånd gir det beste resultatet. Men sikring, enten det er av valutakurser, renter eller strømpriser, handler om å redusere uønsket risiko, ikke om å oppnå en gevinst ved ikke å sikre. Det er spekulasjon. Ingen ting i veien med det, men da bør man være klar over at det er det man driver med.
For å illustrere dette poenget har jeg sammenlignet sikring med å kjøpe brannforsikring på eiendom. Det gjør de fleste, selv om det ikke har «lønnet» seg i ettertid, hvis huset ikke har brent. Da har man jo betalt forsikringspremie helt unødvendig. I ettertid ser vi at det hadde lønnet seg ikke å sikre.
Når skal du så valutasikre fondene dine?
Det skal du gjøre hvis mulige, uønskede fluktuasjoner i valutakursen vil ha store negative, økonomiske konsekvenser for deg. Dette innebærer, som for øvrig den siterte økonomen fra Nordnet også påpeker, at hvis du er en langsiktig investor, kan du la valutasikring være (men hva er langsiktig?). Hvis du derimot har investert fordi du i nær fremtid skal selge hele eller deler av investeringen, for eksempel, for å kjøpe ny bolig, bør du sikre deg mot valutafluktuasjoner. Dette er for øvrig også påpekt av økonomen fra KLP.
Økonomen fra Handelsbanken mener at man bør valutasikre hvis «kronen er unormalt svak». Problemet her er at vedkommende vurderer dette ut fra hva valutakursene er i dag, ikke hva de kan bli i morgen. Og det er mye økonomisk forskning som viser at ingen ser ut til å kunne prognostisere fremtidige valutakurser med noen grad av nøyaktighet.
Finn Øystein Bergh hadde et interessant innlegg i DN 27. april i fjor, hvor han viser at valutasikring av utenlandske aksjeinvesteringer faktisk kan øke, ikke redusere, investors risiko. Dette kan virke selvmotsigende for de fleste, fordi man skulle tro at valutasikring vil redusere risiko.
Årsaken til at det ikke er tilfelle, er at den norske kronens verdi fluktuerer motsatt av internasjonale aksjemarkeder. For å si det litt formelt: endringer i kronekursen mot for eksempel dollar er negativt korrelert med endringer i avkastningen på utenlandske aksjebørser.
Dette innebærer at en norsk investor faktisk kan redusere risiko ytterligere ved å kjøpe mer av den utenlandske valutaen, altså ikke bare la være å sikre, som Bergh foreslår.
Det er mulig å estimere hvor mye av den utenlandske valutaen som må kjøpes for å minimere risiko. Det blir for teknisk å vise det her, men den risikominimerende strategien er avhengig av korrelasjonen mellom avkastning i utenlandsk valuta og valutakursen, samt forholdet mellom volatiliteten (standardavviket) til avkastningen og valutakursen.
Poenget er at den optimale valutasikringsstrategien avhenger av hvordan kronekursen og utenlandske børser varierer med hverandre (kovarierer). Det er derfor viktig å sjekke dette før man tar avgjørelse om valutasikring eller, som i dette tilfellet, ytterligere kjøp av utenlandsk valuta.
Dette bør økonomiske rådgivere i finansinstitusjoner gi råd om. Ikke om fremtidige valutakurser, som de vet lite eller ingen ting om.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.