EU mener finansbransjen spiller en viktig rolle i den grønne omstillingen og har gitt oss omfattende nye regelverk. I DN 20. april kritiserer Trym Riksen måten dette regelverket brukes på av fondsforvaltere.
Den strengeste kategoriseringen av fond under EU-lovgivningen er de som kalles artikkel 9, og skal ifølge regelverket ha bærekraft som formål. «Skyldes det dårlig lovgivning fra EUs side at de mørkegrønne artikkel 9-fondene samlet sett definerer all verdens aksjer som bærekraftige, eller jukser finansbransjen i praktiseringen av de nye reglene», spør Riksen retorisk.
Jeg tror han mener det siste. Det kjenner vi oss i så fall ikke igjen i.
Dette er en viktig debatt. Regelverket er ennå ikke implementert, og det er ikke grunnlag for å slå fast at det brukes for å fremme juks og grønnvasking.
Riksens kritikk bygger på en analyse av 70 fond registrert som kategori 9. Analysen viser at det er 97 prosent overlapp mellom indeksselskapene i MSCI World og den aggregerte selskapsporteføljen i disse fondene. Han mener dette beviser at finansbransjen definerer alt som bærekraftig og at dette dermed ligner mistenkelig på grønnvasking.
En slik analyse har definitivt noe for seg, men har også sine mangler.
Riksen skriver at «aggregert adferd er mer interessant enn anekdoter». Som regel er dette noe jeg er helt enig i. Men kanskje er dette en fase i utviklingen og reguleringen der de aggregerte tallene sier mindre, fordi selskapene er i ulike faser med ulik modenhet og forståelse av regelverket.
Aggregert adferd for fondsbransjen er interessant, men man mister mye informasjon ved å ikke se på enkeltfond. Dessuten er overlapp med verdensindeksen MSCI vanskelig å bruke som et bevis på grønnvasking. Selskapene aksjefondsforvaltere investerer i må nødvendigvis være børsnotert og dermed inkludert i indeksen.
For å kunne svare på om fondene bør defineres som kategori 9-fond eller ikke, vil det være mer interessant å se på hvordan selskapene på indeksen er fordelt ulikt i «normale» indeksfond og kategori 9-fond, og hvilke selskaper fra indeksen som faktisk ikke finnes i flertallet av kategori 9-fondene.
Storebrands kategori 9-fond har for eksempel kriterier som utelukker enkelte sektorer.
I tillegg ville det vært interessant å vite hvilke fondsmarkeder og hvilke 70 fond Riksens analyse består av. Det er svært ulike tilnærminger til dette i de ulike markedene. Norden ligger langt fremme på bærekraftig finans, og nordiske fondsforvaltere har en strengere tolkning enn fondsforvaltere i mange andre markeder.
Snarere enn at fondsbransjen jukser, mener jeg derfor det er et større problem at bærekraft fortsatt ikke er entydig definert, at det ikke er statisk og at det er fullt av dilemmaer.
For eksempel kaller noen atomkraft bærekraftig, andre ikke. Og i lys av Ukraina-krigen har det i mange land oppstått en diskusjon om ikke våpenproduksjon bør inkluderes som bærekraftig, mens andre mener at det er feil.
Regelverket er skapt for å hindre grønnvasking, altså å kalle produkter bærekraftige uten å bevise eller forklare hvorfor. Kategori 9-fond skal ha bærekraft «som formål», og setter høye krav til forvalterne om å vise kundene hvorfor de mener fondet oppfyller kriteriet.
Den stramme definisjonen har gjort at vi i Storebrand har få fond i denne kategorien, men her er det ulik praksis hos ulike forvaltere. Porteføljen i våre aktive fond i kategorien overlapper i liten grad med MSCI. Våre Solutions-fond og fondet Delphi Green Trends har en aktiv andel på over 90 – noe som indikerer svært lav overlapp med indeks. Fondene investerer i selskaper som skal bidra til å løse FNs bærekraftsmål.
Vi vurderer alle fond etter en bærekraftsscore, basert på analyser av selskapenes evne til å håndtere risiko og muligheter knyttet til bærekraft. Fire ganger i året måler vi fondenes klimagassutslipp sammenlignet med referanseindeks.
Vi lager også innsiktsrapporter om strategi og metode for våre temafond for fornybar energi, bærekraftige byer og like muligheter. Kundene har altså mange muligheter til å se oss i kortene.
Regelverket er egnet til å dreie samfunnet i retning av en mer bærekraftig økonomi og mer transparens. Hvis det følges.
I dag er det opp til fondsutstederen å kategorisere fondene. Vi forventer og ønsker en større klarhet fra myndighetene rundt regelverket som vil gi mer harmonisering og forståelse for det i bransjen.
Snarere enn at fondsbransjen jukser, mener jeg det er et større problem at bærekraft fortsatt ikke er entydig definert
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.