I DNs oppslag om rettede emisjoner beskriver Nordnet praksisen som «omvendt Robin Hood» og en skuffet småaksjonær synes emisjonene kan oppfattes «urettferdig». Men rettede emisjoner er stort sett den beste løsningen for børsnoterte selskap og deres småaksjonærer.
For å forklare hvorfor, la meg begynne med noen linjer om fortrinnsrettsemisjoner.
En fortrinnsrettsemisjon er typisk utgangspunktet for enhver diskusjon om kapitalinnhenting. Dette følger av aksjonærenes lovfestede fortrinnsrett. Likevel dreier diskusjonen gjerne raskt i retning av en rettet emisjon i stedet, siden en fortrinnsrettsemisjon ofte vil være uhensiktsmessig.
Det er minst tre grunner til dette.
- Tidsaspektet: Kapitalbehov oppstår ofte raskt. Det kan være tilfellet både ved positive og negative nyheter.
Skal kapitalen hentes gjennom en fortrinnsrettsemisjon, må man først lage et prospekt. Dette skal deretter godkjennes av tilsynsmyndighetene. En slik prosess tar minimum to måneder, og ofte mye mer.
Dette resonnerer dårlig med selskapets behov for å kunne melde at for eksempel arbeidskapitalen er på plass eller egenkapitalandelen i prosjektet er sikret.
- Garantiaspektet: Tiden det tar å gjennomføre en fortrinnsrettsemisjon gjør det derfor til en viktig forutsetning at noen er villige til å garantere for emisjonen på forhånd.
Hvis selskapet har en stor hovedeier som er villig til å bære denne risikoen for resten av aksjonærfellesskapet, så kan det problemet løses. Et stort selskap med en svært likvid aksje vil også kunne lykkes med å få på plass et garantikonsortium. Men i de fleste emisjonskandidatene på Oslo Børs er situasjonen en annen og det er krevende å få en slik tegningsgaranti på plass.
- Kostnadsaspektet: Gitt at det er mangel på naturlige garantister i de fleste aksjonærbasene på Oslo Børs, så må selskapene gjerne lete etter eksterne investorer som er villige til å garantere. Det er dessverre få slike i Norge.
Ofte ender man derfor opp i utlandet. Men uavhengig av nasjonalitet vil en slik ekstern garantist gjerne be om en høy garantikommisjon som normalt er like stor eller større enn den aktuelle rabatten i en alternativ rettet emisjon.
Av blant annet disse årsakene konkluderer ofte selskapene og tilretteleggerne med at en rettet emisjon er det beste for både selskapet og aksjonærene og at fortrinnsretten dermed kan og bør fravikes.
Dersom en rettet emisjon er stor eller rabatten blir betydelig, så gjøres det normalt en reparasjonsemisjon i etterkant. For småaksjonærer er dette en god modell: De kan tegne seg i etterkant til samme pris og med full informasjon.
De store, profesjonelle investorene bærer risikoen ved å tegne seg med begrenset informasjon, uten særlig dokumentasjon og under tidspress.
Det er krevende å se hvordan man kunne regulert dette særlig mye bedre enn i dag. Dersom man for eksempel innfører en maksimal rabatt, si 20 prosent, så vil en del selskaper gå inn i en dødsspiral heller enn å få inn kapital dersom investorene ikke finner 20 prosent rabatt tilstrekkelig attraktivt.
Det er vanskelig å se hvordan det skulle være bedre for småaksjonærer å sende et selskap ut i en slik skjebne.
En murstein kan brukes til å bygge et hus eller til å knuse et vindu. Stort sett bygger man hus. På samme måte kan også en rettet emisjon misbrukes. Men da er det noe feil med anvendelsen i det konkrete tilfellet, ikke med reguleringen eller praksis i de aller fleste transaksjonene.
Praksisen med rettede emisjoner har vært sentral for å finansiere selskaper innen fornybart, teknologi, cleantech, sjømat og mange andre sektorer som det er ønskelig at skal få vekstkapital. Det ville være fryktelig synd om denne kapitaltilgangen skulle vanskeliggjøres gjennom et endret rammeverk.
For småaksjonærer er dette en god modell: De kan tegne seg i etterkant til samme pris og med full informasjon
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.