Da spinnemaskinen «Spinning Jenny» kom i 1760-årene, ble den revolusjonerende oppfinnelsen en fordervelse for menneskeheten? Hva med traktoren, treskemaskinen eller for den saks skyld damplokomotivet?

Det var selvsagt motstandere som strittet mot og som fryktet disse nyvinningene i sin tid. I vår tid ser man en fortsatt frykt for ny teknologi som kunstig intelligens (AI) skal «stjele» og fjerne en rekke arbeidsplasser. Tvert om tror jeg dette blir en velsignelse for et arbeidsmarked som skriker etter flere ledige hender.

Valeriya Naumova
Valeriya Naumova

Den industrielle revolusjonen «forandret alt» i sin tid. På relativt kort tid overtok maskiner, mekanikk og nye ingeniørkunster en rekke manuelle oppgaver. Resultatet var, helt korrekt, at maskinene «stjal» de gamle jobbene fra arbeidsfolk.

Historien forteller oss likevel at det langsiktige resultatet ble verdiskaping, utvikling og et mangfold av nye (og bedre) arbeidsplasser som tidligere ikke hadde eksistert.

Store norske leksikon skriver dette om den industrielle revolusjonen: «Etterspørselen etter arbeidskraft til industrien var stor, og menn som var blitt overflødige i tradisjonelle næringer, fikk arbeid i den nye industrien. Det gjaldt også mange kvinner og barn, som tidligere produserte forbruksvarer i husholdene».

Jeg tenker at dette er ganske sammenlignbart med dagens situasjon, hvor ny og banebrytende teknologi står klar på beddingen for å sjøsettes.

SSB har målt arbeidsledigheten i Norge til den laveste på 14 år. Og ifølge Manpowers undersøkelse om talentmangel, ser vi at hele syv av ti bedriftsledere ikke klarer å finne den kompetansen de trenger. Arbeidskraft er blitt en mangelvare – både globalt, men også her i Norge.

Det er stor oppmerksomhet på mangelen på arbeidskraft. Spesielt har vi sett dette innen bransjer som har vært hardt rammet under pandemien, som serveringsbransjen.

World Economic Forum ga ut rapporten «The Future of Jobs Report 2020» som anslår at innen 2025 kan 85 millioner arbeidsplasser bli fortrengt av en endring i arbeidsfordelingen mellom mennesker og maskiner. For noen høres dette ut som en skrekkfilm. Jeg tror tvert imot.

Den samme rapporten forteller også at enda flere roller vil åpnes som et resultat av dette skiftet – 97 millioner for å være nøyaktig. Det store spørsmålet er naturligvis: Hvilke arbeidsplasser vil skapes – og hvilke vil forsvinne når maskinene (robotene) tar over?

McKinsey-rapporten «Where machines could replace humans – and where they can’t (yet)» identifiserer tre områder som er mottagelige for automatisering når man utelukkende tar hensyn til teknologiske muligheter. Dette er i serveringsbransjen, detaljhandel og innen vareproduksjon som har en forutsigbar aktivitet.

Gjennom pandemien har vi sett at QR-koder har erstattet og forbedret prosessene med bestilling og betaling i serveringsbransjen. Det fungerer veldig bra. Mange bedrifter (og ansatte) vil ikke tilbake til gammeldags bestilling.

Nå trenger ikke gjestene å vente på servitør for å få meny, betale – eller bare for å få kvitteringen. Køene blir kortere, ventetiden går ned – og servitørene kan konsentrere seg om gjestene på en ny og bedre måte. Dette er en effektivisering for de som driver innen servering, men også en forbedring for kunden som slipper å vente så lenge på å få bestilt.

Vi må sørge for å videreutvikle denne tenkningen. Kan for eksempel en chatbot eller avatar anbefale deg en spesiell type rett – kanskje basert på dine personlige preferanser? Eller kan vi bruke roboter til å levere ut maten fra kjøkkenet til bordet, slik enkelte kantiner allerede tester ut for tiden?

Og flere ser på mulighetene for å bruke roboter til å sette sammen enklere retter, som for eksempel hamburgere og salat.

Det store spørsmålet er hvor mange mennesker vi kan frigjøre ved hjelp av denne type teknologi.

Ifølge SSB finnes det cirka 7500 bedrifter i Norge som driver restaurant eller bar. Disse har til sammen 59.000 ansatte. Hvis vi antar at 10–20 prosent av arbeidsstokken kan frigjøres ved bruk av nye løsninger, kan vi kanskje frigjøre oppgavene til rundt 10.000 mennesker.

I dagens marked er det kanskje så mange som faktisk mangler i denne bransjen.

Mulighetene ligger foran oss – og verden skriker etter endringer som frigjør hoder og hender. La oss legge til rette for at Norge kan gå i front og bli en pionér innen praktisk bruk av maskinlæring, robotisering og kunstig intelligens.

La revolusjonen komme!

QR-koder har erstattet og forbedret prosessene med bestilling og betaling i serveringsbransjen. Det fungerer veldig bra

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.