De sosiale forskjellene i valg av videregående utdanning er allerede store. Bare én av fem går på yrkesfag blant de med de høyest utdannede foreldre. Blant de med grunnskoleutdannede foreldre er andelen hele tre av fem.

Foreldrenes bakgrunn og involvering kan ha betydning for hvilken informasjon de unge har som utgangspunkt når de gjør sine valg. Foreldre med høy utdannelse har bedre forutsetninger for å hjelpe de unge med å orientere seg om digitale plattformer, utdanningssystemet og arbeidsmarkedet. Samtidig kan de snevre inn horisonten til ungdommene sine ved å spisse informasjonen mot utdanninger som oppfattes som mer prestisjefylte.

Sveinung Skule
Sveinung Skule

Fordommer mot yrkesfag er en del av en slik innsnevring. Det er uheldig både for elevene og samfunnet.

Oppsigelser og permitteringer har særlig rammet de med lav inntekt og utdanning. De som i stedet har foreldre med høy og stabil inntekt, kan være mer villige til å satse på en lang utdanning. De har et sikkerhetsnett gjennom foreldrene hvis de ikke lykkes eller endrer mening.

Hvis foreldrene har lav og kanskje ustabil inntekt, kan fallhøyden kjennes større. Det kan drive de unge til å velge bort lengre utdanninger. Det bidrar igjen til at sosial og økonomisk ulikhet ikke bare går hånd i hånd, men også i arv.

I Oslo er klasseskillene særlig tydelige. Høyt utdannede foreldre på vestkanten er ofte mer involverte i elevenes utdanningsvalg enn foreldrene på østkanten. Det bidrar til at rådgiverne sjelden diskuterer yrkesfag med vestkantelever, men ofte med østkantelever, ifølge sosiologen Aurora Berg. Hennes studie var basert på intervjuer med rådgivere på ungdomstrinnet, og ble nylig publisert i boka Arbeiderklassen.

Foreldre påvirker ikke bare valg av videregående, men også valg av høyere utdannelse. Allerede før pandemien, viste statistikken tydelige forskjeller i fullføring og valg av fagfelt for studentene, etter foreldrenes utdanningsnivå. I år gjør pandemien valget enda vanskeligere. Arbeidsmarkedet er blitt mer uforutsigbart. Og kort tid før søknadsfristen er mange videregående skoler på rødt nivå.

For avgangselevene betyr det at foreldrenes involvering får enda større betydning, helt i innspurten før de skal velge høyere utdanning.

God karriereveiledning kan bidra til mer likestilte forutsetninger for veivalgene og større mangfold i arbeidslivet. Mange skoler gjør en god jobb med karriereveiledning. Mange har også felles samtaler med elever og foreldre i valgprosessen.

Foreldrene har uansett stor innflytelse på de unges valg. Ved å gi foreldrene oppdatert informasjon om utdanningssystemet og arbeidslivet, kan veilederne bidra til at både elevene og foreldrene ser en større bredde av muligheter. Dette kan igjen være med på å utjevne sosiale forskjeller i valgene.

Felles samtaler mellom elever, foreldre og veiledere kan altså gi et bedre grunnlag for gode utdanningsvalg, slik Ingrid Bårdsdatter Bakke peker på i sitt doktorgradsarbeid. Det kan kreve litt ekstra innsats fra både foreldre og veiledere.

God karriereveiledning trengs mer enn noen gang

Ett nytt tiltak som kan redusere tendensen til klassedelte utdannelsesvalg er tjenesten karriereveiledning.no, som er en offentlig, digital, og gratis tjeneste. Der skjer veiledningen på chat eller telefon, anonymt for den som ønsker, og dermed løsrevet fra elevenes sosiale bakgrunn.

Tjenesten bør bli mer kjent blant unge, men er ikke ment å erstatte ansikt-til-ansikt karriereveiledning på skolen. Det er avgjørende at skolens tilbud er like inkluderende og åpent som en anonym tjeneste på nett.

Kompetanse Norge overtok nylig det faglige ansvaret for karrierveiledningen i skolen. Vi vil jobbe med å utvikle kvaliteten og profesjonaliteten for å bidra til å motvirke klassedelte utdanningsvalg. Også fylkene har fått et tydeligere oppdrag: Fra 1. januar er de lovpålagt å tilby innbyggerne sine karriereveiledning også etter fylte 19 år. Unge i startgropen av voksenlivet trenger at fylkenes karrieresentre får nok ressurser, og at fylkene satser på sin tjeneste.

God karriereveiledning trengs mer enn noen gang, på skolene, digitalt og på karrieresentrene, ikke minst i lys av pandemien og de sosiale forskjellene i samfunnet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.