Mediene er opptatt av øystater i det globale sør som oversvømmes mens flom, tørke og jordras herjer på land. Byene på «dørstokken» vår – i Arktis – og deres problemer nevnes knapt.

På for eksempel kanadiske Lennox Island er folk redde. Øyen har på få tiår mistet 1600 dekar til havet. Til tross for at geofysikk, geopolitikk og global økonomi i økende grad møtes i arktiske byer, neglisjerer FN situasjonen.

Erik Berg.
Erik Berg.

Været begrenser menneskelig nærvær i Arktis til få byer. 80 prosent av befolkningen bor i 400 samfunn; på 15 prosent av verdens landareal med under én prosent av befolkningen. Urfolk utgjør ti prosent og flytter som ellers i verden til byen. Fremtidsforskere påpeker at Arktis, på grunn av global oppvarming, kan bli planetens «last frontier» hvor nye byer bygges. Overoppheting og skogbranner vil gjøre det vanskelig å leve i Sentral-Amerika, i Asia og i Europa.

Arktisk Råd har aldri satt byer på dagsordenen. De har ikke engang observatørstatus. At 11 ordførere i mai 2017 dannet ordførerforumet «Arctic Mayors Forum» for å drøfte samarbeid, var et skritt mot innflytelse.

Klimaforverringene slår ulikt ut:

  • Arktisk Russland. Problemet er smeltende permafrost og mer nedbør. Jordtemperaturen er fra 1999 til 2013 økt med nesten én grad. Russlands mest forurensede by, nikkelprodusenten Norilsk, med 180.000 innbyggere, er særlig rammet. Fysisk infrastruktur sprekker, og boliger for 100.000 innbyggere kan kollapse.

Greenpeace har dokumentert at smelting bidrar til brudd på olje- og gassledninger. Irreversibel forurensning av land, luft og vann blir resultatet. I Sibir er syv gigantkratre oppstått med eksploderende metan. Antraks-bakterier utløses og en 12-åring er død. Samtidig bygger Russland militærbaser og infrastruktur for olje og gass. Kina utvikler en isfri «Silkevei» sammen med norske havnebyer. The Guardian slår fast at utgiftene fra smeltende permafrost blir ti ganger større enn inntektene.

  • Alaska – åpent kjøleskap. Inupiat-folket har i hundre år jaktet og fisket på Alaskas vestkyst. Bosetningene trues nå av erosjon og flom. Oppvarming skjer dobbelt så fort som ellers i USA. Shaktoolik – på sandbanken mellom Beringhavet og Tagoomenikelven – er blant de mest truede. Kystislaget som beskytter mot storm og bølger, svekkes av økende temperatur. Enkelte år uteblir det. Sandbanken mister 4000 kvadratmeter årlig.

Bybefolkningen kan flykte til høyere områder. Eller de kan bli boende og håpe på ressurser til å forsterke bygninger og kystlinje. Shaktoolik-folk har vedtatt å bli. Muligheten for investeringer i skole, flyplass og oljetanker minsker fordi faren for naturkatastrofer øker. Obama-administrasjonen bevilget 400 millioner dollar til oppgradering i Alaska, men bare én million er utbetalt.

  • Canada – kulturelt folkemord. Etter referendumet i 1995 ble Iqualit hovedstad i Nunavut fylke. Det betydde inuitt-selvstyre. Befolkningen er økt fra 3000 til 8000. Bare halvparten er nå inuitter. Inuktikut tales av trefjerdedeler, men engelsk er blitt hovedspråk.

Inuittenes levemåte endrer seg på grunn av tilflytting fra hele verden. Middelinntekten for ikke-inuitter er 86.600 amerikanske dollar i året, mens inuittenes er 19.900 (tall fra 2014). Selvmordsraten er vokst til verdens høyeste. En studie viser at 40 prosent voksne har opplevd seksuelle overgrep som barn. Statsminister Trudeau mottok 3. juni en rapport som hevder at 4000 innfødte kvinner er myrdet eller forsvunnet fra 1970 til i dag. «Kulturelt folkemord» er hans karakteristikk.

Selskinnsindustrien innebar store muligheter for inuittene. Men EU-forbudet på 1980-tallet førte til kollaps i internasjonale markeder. Jegernes årsinntekt falt fra 54.000 til 1000 kanadiske dollar på to år. Syv av ti barn gikk sultne på skolen. Nå utfordres forbudet. Og inuktikut-språklige barnehager og bevaring av kulturtradisjoner vedtas. Byen blir basis for urfolkets identitetskamp.

Arktis presses av økende økologiske problemer, ulikhet og brudd på menneskerettigheter. Urfolk, kvinner og ungdom er utsatt. Løsningene overstiger lokale myndigheters økonomiske bæreevne. Gitt FNs universelle mandat blir spørsmålet: Kan globale midler gis til næringsliv, lokale myndigheter og frivillige organisasjoners utviklingsarbeid?

Det globale humanitære systemet er ikke forberedt på katastrofer i Arktis, særlig i byene, hvor fire femtedeler av befolkningen bor. Lokalinnrettede klima- og investeringsfond mangler også. Ressurser kan likevel skiftes. Utgiftene til flyktningkrisen i 2015 ble finansiert over vårt utviklingsbudsjett. Men bistanden til «Sør» kan ikke ofres igjen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.