I et innlegg i DN 9. desember angriper Civitas Mathilde Fasting både et arbeidsutvalg i Venstre som har foreslått å gjeninnføre arveavgiften, og tre SSB-forskere som har vist at arveavgiften kan være samfunnsøkonomisk gunstig, fordi stor arv fører til lavere arbeidsinnsats (DN 7. desember).

Fasting mener det er en utbredt misforståelse at vi i dag ikke har arveavgift, og hun viser til at den i 2013 ble «erstattet» av et kontinuitetsprinsipp i inntektsbeskatningen.

Det man gjorde, var imidlertid å rette opp en stor skjevhet i systemet: Det ligger i utgangspunktet latent skatt på kapitalobjekter som kan selges med gevinst. Tidligere ble denne skatten «nullet ut» ved arv – arvinger slapp å betale inntektsskatt for annen gevinst enn den som oppsto etter man selv arvet objektet. Skatteplikten ble aldri utløst.

Etter endringen arver man den latente skatten sammen med kapitalobjektet. For en del næringsvirksomhet gjaldt imidlertid kontinuitet også tidligere.

Det regjeringsnedsatte Arveavgiftsutvalget anbefalte derfor at arveavgiften burde videreføres i tillegg til å innføre et kontinuitetsprinsipp. Tanken var at staten krever inn den latente skatten når et kapitalobjekt skifter eier, og videre ilegger arveavgift på den reelle delen av arven. Det blir da omtrent likt dersom arvelater selger eiendelen rett før han eller hun dør, noe som vil redusere arven og dermed arveavgiften, eller om salget skjer når arvingene har overtatt.

Utvalget argumenterte for at denne samordningen av inntektsskatt og arveavgift sikrer et mest mulig nøytralt skattesystem.

Fasting mener at innføringen av kontinuitetsprinsippet «trolig over tid vil gi høyere inntekter til staten» enn arveavgiften. Det viser i så fall at arveavgiften var enda dårligere utformet enn vi trodde.

Dette kontinuitetsprinsippet gjelder ikke eiendeler som arvelateren kunne solgt skattefritt. Dette gjelder svært ofte for boligeiendom og gårdsbruk og skog, som har unntaksregler fra ordinær gevinstbeskatning.

Slike eiendeler står for halvparten av de arvede verdiene i Norge.

For annen arv kan inntektsskatten – 22 prosent – bli høyere enn arveavgiften var – ti prosent – dersom gevinsten er litt under halve verdien av gjenstanden når arven overdras. Skatt på gevinst betales dog først ved omsetning, som kan ligge tiår inn i fremtiden.

For eiendeler der verdien kan avskrives – som bygninger og biler – vil effekten av kontinuitetsprinsippet inntre med en gang, i form av lavere grunnlag for avskrivning og dermed lavere årlige avskrivninger.

Mye tyder med andre ord på at det tvert imot er motsatt av det Fasting mener.

Regjeringens egne ulikhetsmelding viste at den viktigste årsaken til økt inntektsulikhet i Norge er økningen i toppinntektsandeler. Samtidig øker konsentrasjonen av formue.

Skatt på arv bidrar til å hindre at forskjeller forsterkes mellom generasjoner og at formuer samles på få hender. Den har dessuten få vridningseffekter sammenlignet med mange andre skatter.

Fasting mener arveavgiften «tvang» arvinger til å selge familiebedriften. Men etter Arveavgiftsutvalgets forslag ble det innført en rentefri betalingsordning over flere år, med formål om å lette generasjonsskifter.

Dessuten ble ikke-børsnoterte aksjer meget gunstig verdsatt. Satsen var lav.

Arvinger fikk med andre ord overta bedriften til svært lav verdi.

Dersom det likevel var så vanskelig å få bedriften til å gå rundt at man ikke selv kunne overta – hvordan kan det gi mening at eksterne kjøpere, som måtte betale full verdi av bedriften, skulle kunne kjøpe denne med formål om å drive lønnsomt?(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.