Regjeringens plan for selvmordsforebygging 2020–2025 må revideres. Viktige risikofaktorer som fattigdom, økonomiske problemer og uhåndterlig gjeld, er utelatt. Nullvisjonen vil ikke nås så lenge disse neglisjeres.
Samarbeid med finanssektoren må inn, både i forebygging av selvmord og i den varslede opptrappingsplanen for psykisk helse.
Hvorfor?
Hvert år tar rundt 650 mennesker i Norge sitt eget liv. Slik har det vært i 30 år, like lenge som vi har hatt handlingsplaner for forebygging av selvmord.
Mer enn seks ganger så mange dør av selvmord som i veitrafikken. Flere enn av brystkreft. Men rundt halvparten har aldri hatt noen kjent psykisk lidelse!
Det er ikke psykisk sykdom som ligger bak. Det er opplevelsen av at det ikke finnes noen annen løsning. Og overveldende skam.
Disse selvmordene skjer i andre sektorer enn helsesektoren. Som i finanssektoren.
I 2020 la regjeringen Solberg frem sin handlingsplan for forebygging av selvmord. Planen skal gi bedre systematikk i det forebyggende arbeidet, og gjelder for hele samfunnet på tvers av sektorer. Åtte statsråder signerte. Men Finansdepartementet som regulerer finanssektoren, er ikke med.
Planen inneholder ikke et ord om fattigdom, økonomiske problemer eller gjeld.
Hvorfor er dette en alvorlig mangel?
Gjeld, særlig usikret gjeld som forbruksgjeld og kredittkortgjeld, er en betydelig risikofaktor for selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord. Usikret gjeld mangedobler risikoen for selvmord. Men også misligholdt boliggjeld øker risikoen. Sammenhengene er funnet i mange land på tvers av metoder.
I USA er det funnet klar sammenheng mellom tvangsovertagelse av bolig og selvmord. For hver prosents økning i tvangsovertagelser av boliger under finanskrisen økte selvmordsraten med en faktor på 0,4, og sammenhengen holdt seg over tid.
Jo større gjeld og flere man skylder penger, desto høyere er risikoen. Det er gjelden i seg selv som utgjør en belastning. Den kommer på toppen av andre risikofaktorer som arbeidsledighet, økonomiske problemer og fattigdom.
Noen grupper er særlig utsatt. Aller størst er risikoen ved spillegjeld og blant personer med ulike former for avhengighet.
Også når adhd eller fysisk funksjonsvariasjon kobles med høy usikret gjeld, øker risikoen for selvmord.
I 2019 hadde 1,2 millioner nordmenn usikret gjeld. Ved utgangen av 2021 var 364.400 blitt gjeldfrie. Men 237.500 nye hadde kommet til, og andelen gjeld hos dem med lav utdannelse og liten inntekt hadde økt.
Norge går nå inn i en periode der vi kan forvente økning av usikret gjeld, men kanskje særlig en endring i hvem som pådrar seg slik gjeld. Dette er bekymringsfullt fordi personer med lav utdannelse og liten inntekt også er blant de mest sårbare både for psykiske helseproblemer, selvmordsforsøk og selvmord.
Det er altså en akkumulering av risiko.
I alle disse situasjonene, usikret gjeld, boliggjeld, tvangsovertagelse og konkurs, er finanssektoren en hovedaktør. Siden den er tett på problemene spiller den også en viktig rolle når vi skal finne løsninger. Derfor har en bank – Bank2 – inspirert av britiske finansinstitusjoner nå startet opplæring av kundebehandlere i psykisk helse.
På Verdensdagen for psykisk helse, 10. oktober, arrangerer banken et åpent seminar der finanssektoren, Nav, samfunnsvitere og psykologer møtes. Den har skjønt at finanssektoren, helsesektoren og samfunnet har felles interesser.
Ingen ønsker mislighold. Banken blir rett og slett en viktig forebyggende aktør.
Kunnskapen vi har om sammenhengene mellom gjeld, psykisk helse og selvmord må få konsekvenser for regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse, for planen for forebygging av selvmord, for finanssektoren, Nav og helsesektoren.
Overordnet handler det om å ivareta velferdsstaten. Velferdsstater med høy grad av tillit til myndigheter og lokalmiljø har færre selvmordsforsøk og selvmord blant personer med høy gjeldsbelastning, sammenlignet med land som mangler disse verdiene.
Når personer med gjeldsutfordringer og psykisk sårbarhet møtes med kompetanse både på helse og økonomi, ivaretagende kommunikasjon og tilpassede tjenester, styrkes tilliten til samfunnet. Folk erfarer at det kan finnes en vei ut. Og at man får støtte til å klare det.
Slik kommer vi nærmere regjeringens nullvisjon for selvmord og beskytter landets viktigste ressurs, befolkningens psykiske helse.
Planen som skal forebygge selvmord inneholder ikke et ord om fattigdom, økonomiske problemer eller gjeld.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.