Da Finstilsynsdirektør Morten Baltzersen la frem Finanstilsynets halvårige rapport «Finansielt utsyn» 8. desember fulgte han opp med en forventning om at bankene skulle ta høyde for dårlige tider i sin kapitalplanlegging. Det skulle jammen mangle at bankene gjør, vil noen tenke.

Men kapitalbuffere er bankene allerede pålagt å ha, og ikke knapt med det. Nå mener Baltzersen antagelig at de er for små. Det er pussig.

Sven Eide
Sven Eide (Foto: Jarle Nyttingnes)

I samme rapport beskriver Finanstilsynet nemlig stresstesten de har utført som simulerer veldig dårlige tider. Målet? Å finne ut om bankene tåler en krise med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene. Tapene vil ifølge scenarioet tære på bankenes kapital, men ikke mer enn at kapitalbufferne som bankene er pålagt for slike hendelser, delvis må tas i bruk.

Bankene består stresstesten. Norges Bank, som på sin side utfører egne stresstester, finner det samme.

Bør Finanstilsynet bekymre seg for at bufferne tas i bruk i en krise?

Det er nettopp det bufferne er til for.

Bufferkrav ble innført i kjølvannet av finanskrisen. De supplerer minstekravet til bankenes egenkapital og skal virke som støtdempere i en krise.

Når tap inntreffer, er førstelinjeforsvaret bankenes løpende inntjening. Norske banker tjener gode penger som vil kunne brukes for å dekke slike tap.

Dernest har bankene en såkalt motsyklisk kapitalbuffer. Den kan myndighetene sette ned ved behov. Det samme skjedde da Norge stengte ned under koronaen i mars 2020. Siden har bufferkravet stegvis blitt satt opp igjen og skal nå sitt maksimale nivå på 2,5 prosent til våren.

Denne bufferen er et effektivt virkemiddel for å unngå at bankene må stramme inn på kredittilbudet i nedgangstider og dermed forverre krisen.

Det tredje forsvaret er systemrisikobufferen på 4,5 prosent. Den er høy i europeisk sammenligning, men godt begrunnet med norske husholdningers høye gjeld og bankenes særlige eksponering mot næringseiendom. Stresstestene til Finanstilsynet og Norges Bank reflekterer nettopp disse strukturelle sårbarhetene ved det norske finansielle systemet.

Blir tapene for høye, kan Finansdepartementet sette ned systemrisikobufferen også. Systemrisikobuffer og motsyklisk buffer utgjør til sammen bare en tredjedel av bankenes samlede kapitaldekning. Selv om de tæres på, er bankene fortsatt godt kapitalisert.

Finanstilsynets stresstest viser at bankene har tilstrekkelig buffere for å motstå en alvorlig krise. Da er det vanskelig å forstå hvorfor tilsynssjef Baltzersen oppfordrer bankene til å sette av ytterlige midler utover det pålagte.

Det er Finanstilsynets oppgave å være bekymret for den finansielle stabiliteten, men innstramning av både belte og bukseseler kan ha uheldige effekter og virke mot sin hensikt.

  • For det første har det en samfunnsmessig kostnad når banker holder for mye kapital. En høyere egenkapitalandel kan øke bankenes finansieringskostnader. Dersom banken velter økte finansieringskostnader over på lånekundene, vil utlånsrentene øke. Denne kostnaden må veies opp mot gevinsten som en høyere egenkapitalandel kan gi i form av redusert risiko for en bankkrise. Ifølge en analyse fra Norges Bank er kapitaldekningen i norske banker allerede nær den øvre grensen av det nivået den anser som optimalt. En ytterlig økning kan med andre ord gi et samfunnsmessig nettotap.
  • For det andre er det fare for at Finanstilsynets oppfordring rammer skjevt siden den ikke har bindende virkning. Norske banker kan føle seg i større grad forpliktet til å etterkomme Finanstilsynets ønske. Dersom de setter av mer kapital mens utenlandsk eide banker ignorerer beskjeden og opererer på lempeligere vilkår, blir konkurransen skjev.

Finansielle sårbarheter bør derfor håndteres med den regulatoriske verktøykassen som myndighetene har til disposisjon. Det sikrer at enhver skjerpelse er godt begrunnet og at konkurransemessige hensyn ivaretas.

Mest uheldig er kanskje det etterlatte inntrykket at Finanstilsynet anser bankenes kapitalbuffere som rigide minstekrav fremfor for det fleksible krisehåndteringsredskapet de er. Når Baltzersen venter at bankene skal vurdere å sette av mer kapital til tross for tilstrekkelige buffere i stresstesten, skaper det usikkerhet rundt det regulatoriske rammeverket og dets håndtering i en krisesituasjon.

Vil myndighetene faktisk sette ned bufferkravene når det smeller for å motvirke et økonomisk tilbakeslag?

Svaret er antagelig ja.

Finanstilsynets kommunikasjon gir dessverre ikke inntrykk av det.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.