Både bankenes interesseorganisasjon, Finans Norge og DNB, har slått flere slag for å avvikle utlånsforskriften i forkant av Finanstilsynets forslag til revisjon av utlånsforskriften.

Bankenes iver etter å avvikle utlånsforskriften begrunnes med at boligmarkedet er urettferdig (forskjellsbehandler fattig og rik) og omsorg for unge, ubemidlede som ikke får eie egen bolig.

Jorge B. Jensen
Jorge B. Jensen

Det som derimot ikke nevnes som begrunnelse, er at en avvikling av utlånsforskriften gir bankene et handlingsrom til å gjøre som de vil. Det er påfallende og lite troverdig.

Bankene er kommersielle aktører, eid av kommersielle interesser. Et større handlingsrom vil først brukes til å styrke egen fortjeneste. Det er forståelig og vanskelig å kritisere. Det er likevel kritikkverdig å gjemme seg bak omsorg for unge eller mindre bemidlede forbrukere. Det fremstår som uredelig.

Heldigvis er det banksjefer som snakker ærlig om utlånsforskriften. Endre Jo Reite i BN Bank, skal ha honnør for sin oppriktighet, når han i DN uttaler at «bankene vil tjene stort på et frislipp av boliglån, men samtidig bidra til å forverre husholdningenes situasjon og fyre opp gjeldsveksten, som kommer til å bli en utfordring for mange husholdninger fremover».

Utfordringen Reite viser til, er høyst reell og aktuell. Sifo lanserte nylig dystre tall for utviklingen av økonomisk trygghet i husholdningene. Mens mange bygget opp reserver under pandemien, har årets kraftige prisøkninger ført til at flertallet av husholdningene i Norge ikke lengre er økonomisk trygge. Det tæres på oppsparte midler, og for mange er bufferkontoen allerede tom.

Forsker Christian Poppe ved Sifo tallfester at hele 130 000 husholdninger (fem prosent) befinner seg i alvorlige, økonomiske vanskeligheter. Ytterligere 280.000 (11 prosent) sliter økonomisk i august 2022. Dette er en dobling fra 2021. Samtidig har andelen økonomisk trygge hushold falt fra 65 prosent i juni 2021, til 49 prosent. Vi må derfor forvente at etterspørselen etter forbrukskreditt vil øke.

Forbrukerrådet mangler tiltro til at bankbransjens følelse av samfunnsansvar og markedsforståelse i seg selv er tilstrekkelig for å sikre et økonomisk bærekraftig kredittmarked. Vår tvil bunner blant annet i det vi leser i tilsynsrapportene fra Finanstilsynet, og nemnduttalelsene fra Finansklagenemnda.

I en tilsynsrapport fra desember i 2021, fremkommer det at selv DNB, Norges mest ressurssterke bank, har mangler i sin kredittvurdering som er egnet for å undervurdere kundenes utgifter og overvurdere kundens evne til å betjene forbrukslån. Der Finanstilsynet mener at banken «står i fare for å påføre kundene økonomiske problemer», svarer DNBs styre at de har vært «forsvarlige».

På en og samme dag klarte Santander, den fjerde største banken i Norge, å innvilge tre lån til en lånesøker som åpent fortalte at han gikk på arbeidsavklaringspenger. Banken fant det ikke nødvendig å fraråde kunden fra å låne over 500 000 kroner for å kjøpe to snøscootere og en tilhenger. Det gjorde derimot Finansklagenemnda, da de behandlet saken i mars i år.

Santander var for øvrig den banken Finanstilsynet hadde minst å utsette på, da tilsynet i 2019 publiserte resultatene fra tilsyn hos våre seks største forbrukslånsbanker. Ifølge Finanstilsynet ville en lånesøker, som etter tilsynets vurdering ikke hadde forutsetninger for å betjene et forbrukslån, fått innvilget lån i samtlige av de seks største forbrukslånsbankene Norge.

Med denne dystre bakgrunnen er det naturlig for Forbrukerrådet å advare finansministeren fra å lempe på utlånsforskriften. Finanstilsynet kom i går med forslag om å redusere fleksibilitetsgrensen til fem prosent. Det er den andelen lån som kan innvilges, til tross for å være i brudd med enkeltbestemmelsene i forskriftene. Forslaget må ses i lys av at husholdningene akkurat nå er økonomisk sårbare.

Med denne dystre bakgrunnen er det naturlig for Forbrukerrådet å advare finansministeren fra å lempe på utlånsforskriften.

Det er også et poeng at få banker faktisk har utnyttet den gjeldende fleksibilitetsgrensen.

Det er tid for å minne om hva markedsliberalisten og sentralbanksjef Alan Greenspan uttalte i komitéhøringene i kjølvannet av Finanskrisen i oktober 2008: «Those of us who have looked to the self-interest of lending institutions to protect shareholders’ equity, myself included, are in a state of shocked disbelief.»

Sitatet er relevant for påstandene som direktør Erik Johansen og analysesjef Dag Henning Jacobsen i Finans Norge fremsatte i en kronikk i DN 22. september. Der uttaler de at et høyt rentenivå demper behovet for bankregulering. I oktober 2007 var styringsrenten i USA på 4,5 prosent og 5,5 prosent i Norge. Det er altså det dobbelte av hva vi har i Norge i dag. Året etter dundret banker i bakken som følge av misligholdte boliglån som aldri skulle vært innvilget.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.