I Norge har vi et godt system for å samle inn brukte, kasserte bildekk. Men hva skjer egentlig med de titusenvis av kasserte bildekk som hvert år blir samlet inn?
Havner dekkene opp som små, svarte plastkuler på fotballbaner av kunstgress? Eller kastes dekkene på sjøen eller på fyllinger? Eller blir gummien gjenvunnet og brukt til å lage nye produkter?
Nei da. Sannheten er hverken spesielt fremtidsrettet eller klimavennlig:
I fjor eksporterte Norge 69 prosent av alle de kasserte bildekkene som ble samlet inn, til Tyrkia og Marokko. Her ble dekkene brukt som brensel i sementproduksjon.
Ni prosent av de innsamlede dekkene ble sendt til Kjøpsvik i Narvik, der Norcem bruker det i sin sementproduksjon.
Vi brenner verdifulle råmaterialer. 78 prosent av alle kasserte dekk som ble samlet inn i Norge, endte altså i fjor som brensel i sementproduksjon.
Sement brukes i betongproduksjon. Sement antas å bidra til syv-åtte prosent av klimagassutslippene på verdensbasis, ifølge Sintef. Cirka 40 % av dette utslippet stammer fra forbrenning av drivstoff til produksjonen av sement, mens de resterende 60 % stammer fra dekarboniseringen av kalkstein som er selve sementproduksjonsprosessen.
Men i tillegg til utslippsproblemet, er det et annet stort paradoks med å bruke kasserte dekk som brensel i sementproduksjon: Vi brenner opp knappe råmaterialer, fremfor å gjenbruke råmaterialene i gamle dekk til å lage nye produkter. For det er faktisk mulig.
Håndtering av gamle, kasserte dekk fra biler, busser, trailere og traktorer er i dag et underkommunisert globalt problem. Hvert år blir flere hundre millioner utrangerte dekk kassert og kastet. En rekke land gjør som Norge: Eksporterer seg ut av problemene.
I noen land samles dekkene i stadig voksende deponi. I fjor viste Kuwait frem rystende bilder fra det som ble beskrevet som verdens største gravplass for gamle bildekk. I ørkenen, bare noen kilometer fra bebodd område, har det gjennom mange år blitt samlet opp mer enn 42 millioner gamle, kasserte dekk.
I Norge har vi siden 1994 hatt et landsdekkende system for innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Hvert år samles det inn rundt 60.000 tonn utrangerte dekk gjennom Norsk Dekkretur. I løpet av de siste tyve årene er det blitt samlet inn over en million tonn gamle dekk.
Hva gjør vi med den lille andelen av dekk som ikke sendes til Tyrkia, Marokko, Kuwait og Narvik for å bli brent i sementproduksjon? Jo, de brukes blant annet til å lage skytematter, fyllmasse, slodder til veiskraping og fendere til lekeplasser.
Tidligere ble gummigranulat fra bildekk brukt i kunstgressbaner, men bruken er kraftig redusert på grunn av store utslipp og spredning av mikroplast. I en rapport som Miljødirektoratet bestilte, ble det anslått at det samlede utslippet av mikroplast fra kunstgressbaner i 2020 trolig var nærmere 6.000 tonn.
EU har foreslått å forby bruken av gummigranulat i kunstgressbaner.
Så dersom vi ikke skal brenne gamle dekk i sementproduksjon eller lage kunstgressbaner av dem, hva gjør vi da?
I dag er det mulig å lage bærekraftig butikk av gamle bildekk. Det norske selskapet Wastefront vil skape lønnsomme og fremtidsrettede arbeidsplasser ved å gjenvinne råmaterialene i gamle dekk.
Selskapet tar i bruk en velkjent teknologi; pyrolyse, i en prosess der råstoffene i gamle dekk blir gjenvunnet. Et av disse råstoffene er karbon black. Gjenvunnet karbon black er et verdifullt råmateriale som kan brukes i produksjon av helt nye dekk, og dermed erstatte bruk av ny karbon black fra fossile kilder.
Wastefront skal bygge et resirkuleringsanlegg for kasserte dekk i den britiske havnebyen Sunderland. Anlegget vil koste rundt 100 millioner pund og være i kommersiell drift i 2024. Wastefront har avtaler med en dekkprodusent om leveranse av gjenvunnet karbon black, og med et av verdens største oljetradinghus om salg av resirkulerte oljeprodukter fra fabrikken.
For Wastefront er dette sirkulær økonomi i praksis.
For ordens skyld: Jeg er styreleder i det norske selskapet Wastefront, som nettopp jobber med en løsning for gjenvinning av råmaterialene i kasserte dekk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.