Ifølge Sparebank1s konjunkturbarometer tror bedrifter flest ikke at FNs bærekraftsmål er viktig for dem. Det er ikke først og fremst et problem for FN, men for bedriftene. Skjønt det er også et problem for FN og alle som ønsker å bidra til en global økonomi hvor flere lever gode liv, uten at økonomiske aktivitet bidrar til utarming av ressursgrunnlaget.

Det er nemlig i bedriftene svarene finnes på hvordan vi kan skape nok lønnsomme arbeidsplasser uten å utarme naturen. Bare slik kan vi oppnå at de som har det bra kan fortsette å ha det bra, mens de som ligger bak kan løftes opp, nå og i fremtidige generasjoner.

Spørsmålet er om bedriften driver bærekraftig, sosialt, økonomisk og økologisk bærekraftig. Altså hvorvidt:

  • bedriften gjennom sin økonomiske aktivitet bidrar til at folk har trygge jobber og kan opparbeide sosiale rettigheter uten at andre menneskers rettigheter settes i fare
  • den økonomiske aktiviteten bidrar til verdiskaping til fordeling mellom eiere, kommune og stat og de ansatte
  • virksomheten ikke gir uforholdsmessig belastning på naturens bæreevne.

De bedriftene som målrettet jobber for å oppfylle bærekraftsmålene, bidrar ikke bare til en bedre verden for alle, de tjener også mer penger.

Det er minst seks årsaker til at det er slik:

For det første etterspør stadig flere av de mest kjøpesterke forbrukerne at produktene de kjøper skal være bærekraftige. Denne trenden kan man alltids gamble på at vil snu, men så langt tyder det heller på at den forsterkes.

For det andre vil ikke de store selskapene i verden, som kjøper store mengder varer og tjenester fra underleverandører, være assosiert med bedrifter som ikke har gode svar hva angår virksomhetens påvirkning på FNs bærekraftsmål.

For det tredje vil fremtidens arbeidstagere være mer tiltrukket av å jobbe med bedrifter som de tror bidrar til mer enn gode lønninger. Når vi vet at kampen om de gode hodene bare kommer til å bli tøffere i årene som kommer er det helt avgjørende for bedriftenes langsiktige evne til avkastning å være attraktive hos unge talenter fra fagutdannelse og høyere studier.

Tord Lien, NHO Trøndelag
Tord Lien, NHO Trøndelag

For det fjerde vil tilgang på penger etter hvert koste stadig mer for selskaper som ikke tar bærekraft på alvor, mens selskapene som er lengst fremme vil få billigere tilgang på kapital. Dette er det to forhold som taler for. For det første at privatpersoner nå, for første gang i historien, eier en lavere andel av børsverdien i de vestlige land, enn pensjonsselskapene og statlige fond. Man kan rett og slett si at børsene er blitt demokratisert. Fremtidens pensjonister vil ikke akseptere at pensjonspengene deres spares i selskaper som ikke spiller på lag med fremtiden. Samtidig øker omfanget av grønne obligasjoner i omfang. Begge deler vil gjøre tilgang på kapital dyrere for selskaper som ikke leverer på bærekraft og til gjengjeld billigere for selskaper som kan dokumentere at de driver bærekraftig.

For det femte handler bærekraft også om å maksimere verdiskapingen på de råstoffene man har tilgjengelig. Når noe som tidligere ble sett på som avfall, med negativ verdi eller kostnad for bedriftene, nå blir en ressurs, bidrar det også til økt verdiskaping.

For det sjette er det grunn til å anta at både nasjonal og global politikkutvikling i fremtiden vil stille stadige strengere krav til bærekraft. De bedriftene og ikke minst de regionene som har klynger av bedrifter som er lengst fremme innen bærekraft vil også være best rustet til å maksimere verdiskapingen i møte med nye politiske rammer. Derfor vil det lønne seg for norske bedrifter, for Norge og for verden om flere bedrifter blir mer bevisste hvordan de bedre kan bidra til å nå FNs bærekraftsmål i fremtiden.

At man for det syvende også sover bedre om natten, bidrar kanskje også til bedre bunnlinje, men der er empirien mindre klar. Budskapet til bedriftene er uansett: Ta bærekraft på alvor – det lønner seg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.