Forrige uke møttes 196 land for å diskutere tiltak mot naturkrisen og for å samle seg om et «globalt rammeverk for biologisk mangfold etter 2020». Ville pattedyr utgjør nå under fire prosent av alle landpattedyr (mennesker og husdyr utgjør altså 96 prosent). Videre er om lag halvparten av verdens arter truet med utryddelse og verden står langt fra å nå de internasjonale målsettingene for bedre naturforvaltning. Løsningene på bordet handler om å verne landområder der ville dyr bor, en mer realistisk verdsetting av naturressursene og rettferdig godtgjørelse for land som forvalter store naturressurser.
FNs klima- og naturpaneler er samstemte i at klima- og naturkrisene er like alvorlige. De forsterker hverandre, og de må løses i sammenheng. I 2019 kom FNs klimapanel med en egen rapport som viste at inngrep i landarealer er en av de viktige årsakene til klimautslipp. Det er derfor naturbaserte løsninger får stadig større oppmerksomhet både for natur og klima.
Den teknologiske utviklingen kan få oss til å tro at vi kan leve frakoblet naturen. Men friske, sammenhengende og tilstrekkelige leveområder er fortsatt forutsetninger for at naturen kan yte det mangfoldet av økosystemtjenester som både mennesker, dyr og planter er avhengige av for å overleve.
Økosystemtjenester eller naturgoder er goder, tjenester eller produkter som naturen «gir» menneskene. Økosystemtjenestene spenner fra genetiske ressurser til å videreutvikle mat og medisiner, pollinerende insekter og naturopplevelser, til lokal klima- og vannregulering. En levedyktig mangroveskog er for eksempel en rimelig og effektiv forsikring mot villere klima og uvær.
Den globale naturmangfoldkonferansen peker mot en nullvisjon for ytterligere tap av leveområder. «Areal-nøytralitet» etter mal av klimakonvensjonens «karbon-nøytralitet» er et kjernebegrep når partslandene i Konvensjonen om biologisk mangfold treffes. Kina er for første gang vertskap for en global miljøkonferanse. Vertskapsrollen gir Kina en god mulighet til å utøve globalt lederskap på et område med stort behov for fellesskapsløsninger. Samtidig kommer hjemlig politikk i søkelyset, noe som kan være problematisk for verten.
Kinas raske økonomiske vekst har medført store miljøutfordringer, som også har ført til økende fokus på miljøvern. Etter hvert er politiske målsettinger for biologisk mangfold krydret med suksesshistorier: Pandaen er ikke lenger utrydningstruet, Kina er verdensledende på lokaltilpasset skogplanting og kan forventes å støtte forslaget om 30 prosent vern av landområder. EU og Kina annonserte i begynnelsen av oktober at den globale biomangfoldavtalen, i likhet med Parisavtalen, må ha klare mål og mekanismer for overvåkning.
Kinas erfaringer med vern av biologisk mangfold kan dermed øke troverdigheten til lederskapstrøyen deres internasjonalt. På den utenrikspolitiske arenaen har bildet imidlertid lenge vært et annet. Kinas silkevei (Belt & Road Initiative, BRI) har vært sterkt kritisert for mangel på miljøhensyn i landene der investeringene finner sted. At Kina nylig lovet å stoppe BRI-investeringer i utenlandske kullkraftverk, er positivt, og tyder på at kritikken treffer.
Naturressurser er fortsatt lite verdsatt i kroner og øre. Samtidig hersker det liten tvil om at stormaktene fortsatt er opptatt av tilgang på naturressurser, både i form av landområder og genetiske ressurser. Tilgang til naturressursene er for eksempel en forutsetning i utbyggingen av fornybar energi, i form av et stadig større behov for landområder til gruvedrift og utbygging av vind-, sol- og vannkraft. Tilgang til genetiske ressurser er kjernen i utvikling av nye medisiner og i videreutvikling av høytytende matplanter. Tanken om at vi må ofre natur for å svare på klimakrisen er utbredt; dette til tross for at klimaet påvirker, men ikke produserer, økosystemtjenestene vi er avhengige av for å leve.
Denne situasjonen er relevant for bærekraftsmålene til FN. Fortsatt er det slik at store sammenhengende naturområder med høy grad av biologisk mangfold befinner seg i den fattige delen av verden, «det globale sør». God naturforvaltning og tilstrekkelige, sammenhengende leveområder er en viktig buffer mot klimautfordringene så vel som mot nye pandemier med smitte fra dyr til mennesker.
Klimakrisen er spekket med utfordringer, men har likevel noen fortrinn sammenlignet med naturkrisen: klimaløsningene har fordel av at de lettere kan tiltrekke seg energi-investeringer fra privat sektor, der drivkraften er økonomisk avkastning. Det er vanskeligere å få øye på den kortsiktige investeringsgevinsten ved å ta vare på natur – men på lang sikt er nok gevinsten minst like stor. For å kunne bidra til løsningene kan Norge ha nytte av å rette blikket over landegrensene. I dette perspektivet er Kina en betydningsfull aktør og denne ukens naturforhandlinger et meget viktig forum. På naturkonferansen har Kina lovet 230 millioner amerikanske dollar til et globalt fond til støtte for bevaring av biologisk mangfold i fattige land og inviterer til samarbeid om dette.
Selv med en forpliktende avtale om beskyttelse av natur og mangfold, står større utfordringer for tur når målsettingene skal omsettes til praktisk politikk. Her kan Norge bidra positivt til globalt samarbeid for en vellykket iverksetting av målene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.