Forrige uke innstilte Stortingets flertall på å endre klimamålet for 2030 i klimaloven. Flertallet innstilte også på å be regjeringen legge frem stortingsmelding i løpet av våren 2024 som viser hvordan Norge kan kutte utslippene i tråd med klimamålet for 2030.
Dette er gode tiltak for å få en mer troverdig, åpen og demokratisk forankret klimapolitikk.
Myndighetene bør også gjøre den mer bindende og etterprøvbar.
Stortingets innstilling kommer like etter Klimautvalget 2050 lanserte sin utredning om hva som skal til for at Norge skal nå målet om å være et lavutslippssamfunn i 2050. Utvalget var tydelig på at dette krever en gjennomgripende omlegging av det norske samfunnet, som må starte nå.
Dette bør tas på alvor. Frem til nå har Norge i stor grad nådd sine internasjonale klimamål gjennom utslippskutt i andre land ved kvotekjøp. Men hele verden skal til netto null innen 2050, og klimautvalget anbefaler at det ikke brukes kvoter for å bli et lavutslippssamfunn.
Utstrakt bruk av kvoter kan nemlig være en risikofylt strategi som kan føre til en brå omstilling. Dette vil kunne nødvendiggjøre omfattende inngrep, også i menneskerettigheter.
Så langt har ulike regjeringer kun klart å kutte mindre enn fem prosent av norske utslipp siden 1990. I fjor ble 0,8 prosent kuttet. Vi mangler fortsatt forpliktende planer for å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030 og bli et lavutslippssamfunn i 2050.
Selv det gamle målet om 40 prosent kutt innen 2030 i ikke-kvotepliktig sektor advarte ESA nylig om at Norge ikke er i rute til nå.
Klima er blitt et menneskerettslig tema fordi klimakrisen truer grunnleggende rettigheter som retten til liv, privatliv, helse, hjem og eiendom. FN har definert dette som en av de største truslene mot menneskerettigheter, noensinne. Det pågår i dag tusenvis av klimasøksmål verden over, mer enn 100 av dem basert på menneskerettigheter.
Ulike nasjonale domstoler har slått ned på manglende utslippskutt, klimalover og tilhørende planer fordi de ikke tilstrekkelig beskytter menneskerettigheter mot farlige klimaendringer.
Vi ser hvordan domstoler balanserer hensynet til demokrati, rettsstat og etterslektens rettigheter ved å kontrollere om stater kutter nok utslipp for å nå vedtatte klimamål innenfor rammen av Parisavtalen, men overlater det til politikerne å bestemme hvordan utslipp skal kuttes. Dette ivaretar både behovet for kontroll med at helt nødvendige klimamål faktisk nås, og hensynet til maktfordeling.
For selv om samfunnet er avhengig av at politikere sikrer demokratisk forankring for inngripende klimatiltak, har domstoler dette området, som på alle andre, en legitim rolle i å kontrollere om grunnleggende rettigheter beskyttes, også for de som kommer etter oss.
Denne type søksmål har vi ikke sett i Norge ennå. Hensynet til etterslektens interesser, som også er beskyttet i den norske grunnlovsbestemmelsen om retten til miljø, har ikke kommet på spissen. Men Den europeiske menneskerettsdomstol vurderer nå om stater må kutte utslipp for å beskytte retten til liv og privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjon, som også Norge er bundet av.
Dommene er ventet neste år.
Med den rettslige utviklingen vi har sett så langt, er det allerede en risiko for at Norges hjemlige utslippskutt på mindre enn fem prosent, eksporterte forbrenningsutslipp på rundt 500 millioner tonn CO2 (ti ganger mer enn årlige norske utslipp) og uforpliktende kuttplaner frem til lavutslippssamfunnet kan bryte med forpliktelser staten har til å beskytte rettigheter.
NIM har derfor anbefalt myndighetene å ta grep, blant annet ved å styrke klimaloven og opprette et uavhengig klimaråd. Regjeringens «grønne bok» er et skritt i riktig retning for å sikre at vi når 2030-målene. Men vi tror at å styrke klimaloven, blant annet ved å lovfeste at utslipp kuttes i Norge i tråd med 1,5-gradersmålet fremover og underlegge dette uavhengig kontroll gjennom et klimaråd, kan sikre en bindende og mer langsiktig klimapolitikk med bred demokratisk forankring på Stortinget.
Vi i NIM er derfor glade for å se at klimautvalget foreslår å videreutvikle klimaloven som styringsverktøy og etablere et uavhengig klimapanel, slik et mindretall på Stortinget foreslo denne uken. NIM er også glad for å se at klimautvalget anbefaler at langsiktige klimahensyn systematisk forankres i petroleumsforvaltningen, noe NIM lenge har jobbet for.
Klimautvalget løfter nå behovet for en ærlig debatt om hva som faktisk skal til for å nå målet Stortinget har satt seg om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Vi håper et bredt politisk flertall trykker på den store røde knappen, tar de rådene som gis på alvor og sikrer enda bedre styring og kontroll på klimaområdet, av hensyn til barn og etterslekten.
Det kan også gi et bedre forsvar i eventuelle nye klimasøksmål.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
