Steinar Juel gjentar i innlegg i DN 3. januar at et lovforslag om at private barnehager forbys å ta opp lån på andre måter enn i finansforetak, bygger på feil faktum. Påstanden hans er at høy gjeldsgrad i private barnehager skyldes husbanklån og ikke lån i obligasjonsmarkedet eller konserninterne lån.

Med en slik situasjonsbeskrivelse bør ikke lovendringen være nevneverdig problematisk for aktørene. Civitas sterke kritikk av forslaget fremstår altså noe overdrevet dersom man legger deres egen faktumbeskrivelse til grunn.

Juel erkjenner at utgangspunktet for Civitas analyser er at både brukere og skattebetalere er tjent med at vi har private leverandører av velferdstjenester. Utgangspunktet for det offentlige er imidlertid noe annerledes. Det offentliges utgangspunkt er å levere offentlige finansierte velferdstjenester som politikerne har besluttet å yte borgerne, til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad.

Les kronikken som startet denne debatten: Kronikk: Hvordan ta livet av private barnehager

Forskjellen i utgangspunkt kan muligens forklare at de foreslåtte virkemidler i dette tilfellet vurderes så vidt ulikt.

Det er utfordrende å få til god bruk av private aktører for å produsere offentlig finansierte velferdstjenester. Det er overordnet sett et spørsmål om hva som er hensiktsmessig organisering av offentlig sektors virksomhet. Svaret krever innsikt i samfunnsøkonomi og offentlig sektors økonomi og i jusen som angir hva som er praktisk mulig å få til av reguleringer og kontrakter.

Ved utforming av detaljene i reguleringer og kontrakter kreves dessuten forretningsforståelse, herunder i regnskap og finans, for å forstå hvordan aktørene vil tilpasse seg en gitt regulering. Det er komplisert, men likevel en ganske så praktisk øvelse.

I barnehagesektoren vil kommunen fortsatt ha en leveringsforpliktelse til ettåringer med lovfestet rett på barnehageplass, også dersom plassen «produseres» av en privat aktør. Det offentlige som oppdragsgiver kan altså ikke utkontraktere sin leveringsforpliktelse.

Syketransport i Nord-Norge er et eksempel på at det offentliges leveringsforpliktelse består selv om drift av luftambulansen er utkontraktert.

Les Gøril Bjerkans forrige svar til Steinar Juel: Innlegg: Fra barnehagedrift til finansakrobatikk

Det har derfor en kostnad dersom den private barnehagen belåner sine fremtidige tilskudd og investerer i en kontantstrøm med høyere risiko. Kostnaden for det offentlige er økt sannsynlighet for brudd på sin leveringsforpliktelse.

I tillegg fungerer størrelsen på det årlige driftstilskuddet også som et styringsverktøy for at de private barnehagene holder lovfestet kvalitet. Verktøyet blir dårligere dersom barnehagen ved å bytte kontantstrømmer tillates å bryte forbindelsen mellom årlig tilskudd og årlig inntekt.

Dette er argumenter for å begrense private barnehagers mulighet til i stor skala å belåne sine fremtidige tilskudd. Det kan utformes på flere måter, og departementets høringsforslag er så vidt jeg har skjønt, bare et utdrag av undertegnedes anbefaling.

BDOs kartlegging viste, som Juel påpeker, at banklån er den langt vanligste låneformen for private barnehager. Men kartleggingen viste også at det er aktører som har tatt opp betydelige konvertible lån, obligasjonslån og langsiktig konserngjeld.

Barnehagebransjen består ikke lenger bare av enkeltstående gründere som setter hus og hjem i pant for å drive barnehage. Bransjen konsolideres og profesjonaliseres løpende med aktører som henter marginer der de måtte finnes, innenfor gjeldende regulering.

Derfor er det viktig at myndighetene i tide klarer å tette hull i reguleringene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.