«Vi trenger barnehagekonsernene», skriver Aslak Versto Storsletten fra Civita i DN 26. oktober. Han hevder at både den nåværende regjeringen og Storberget-utvalget vil konsernene til livs. Men er dette virkelig sant?

Hvis Storberget-utvalget virkelig hadde villet kvitte seg med kommersiell barnehagedrift, kunne de jo foreslått et utbytteforbud. Det gjorde de ikke.

Steffen Handal
Steffen Handal (Foto: Stig Weston)

Utvalget foreslo imidlertid at alle barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt.

Det er et tiltak som er nødvendig for å få innsyn i hvordan private barnehager disponerer pengene. Penger som i all hovedsak kommer fra foreldrebetaling og offentlige tilskudd.
Etter vår vurdering er dette et viktig tiltak som kan bidra til å skape økt tillit til konsernene i barnehagesektoren.

Versto Storsletten peker også på at om lag en tredjedel av de private barnehagene går med underskudd. Det han ikke nevner, er at en betydelig andel også går med betydelige overskudd.

Samtidig påvises det jevnlig at noen tjener svært godt på sitt eierskap av barnehager.

Dette illustrerer problemet med at det er vanskelig å få innsyn i hvorfor noen går med underskudd, og noen kan ta ut store utbytter eller ha gode inntekter på drift. Særlig mangler vi informasjon om hvordan ulike interne transaksjoner i kjedene påvirker den økonomiske situasjonen til de ulike barnehagene.

Tillit skapes gjerne gjennom en viss mulighet for kontroll. Hittil har kommunene hatt ansvaret for å drive økonomisk tilsyn av barnehagene. Fra nyttår overtar Utdanningsdirektoratet denne funksjonen, og dette skiftet er ønsket av mange, også av interesseorganisasjonene til eierne (PBL og Virke).

Kommunene har ikke gjort denne jobben tilfredsstillende. Bare én prosent av de private barnehagene hadde økonomisk tilsyn i perioden 2013 til 2016. En viktig årsak er at det å utføre økonomisk tilsyn er blitt en stadig mer komplisert og krevende oppgave.

Kommunene har ikke gjort denne jobben tilfredsstillende

Det har for eksempel blitt flere store barnehagekjeder med mange barnehager på tvers av kommunegrensene.

Bare de aller største kommunene har hatt ressurser til å gjennomføre økonomisk tilsyn. Det er vanskelig å kontrollere pengestrømmene internt i konsernene, og dermed kontrollere om offentlige tilskudd og foreldrenes betaling er blitt brukt slik barnehageloven krever.

Bidrar dine og mine skattepenger til gode barnehager for barn og barnebarn, eller blir de til utbytte hos noen få eiere?

Det er interessant å lese Utdanningsdirektoratets høringssvar på Storberget-utvalgets rapport. Den er klinkende klar: Det er ett tiltak som er helt nødvendig for å drive tilsyn med private barnehager, og det er at alle barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt. Det betyr at hver enkelt barnehage vil være underlagt rapporterings- og dokumentasjonsplikt, etter blant annet regnskapsloven og bokføringsloven.

Slik er det for private skoler og det samme bør også gjelde barnehager, mener direktoratet. Det er dette tiltaket som gjør det mulig å ha innsyn og åpenhet om ressursbruken.

Sammen med et forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt vil dette redusere sannsynligheten for at penger som er bevilget til andre barnehagevirksomhet blir brukt til andre formål.

Det har vært liten diskusjon om de konkrete forslagene i Storberget-utvalgets rapport. Mye av diskusjonen har handlet om meningsmotstandernes onde hensikter. Når regjeringen nå skal gå løs på oppgaven med å sikre «demokratisk styring og kontroll», slik det står i regjeringsplattformen, trenger de råd på et saklig nivå.

Utdanningsforbundet mener at alle barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt, og at dette er nødvendig for å sikre demokratisk styring og kontroll. Det er svært ulik økonomi i de private barnehagene, samtidig er det for vanskelig å få innsyn i hvorfor det er slik.

Skal kommunene kunne gjøre prioriteringer som er riktige for barn og foreldre, må de ha fullt innsyn i hva pengene blir brukt til. Alternativet er at legitimiteten i barnehagesektoren svekkes ytterligere.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.