Er det god Høyre-politikk å påføre den private delen av barnehagesektoren 100 til 150 millioner kroner i årlige kostnader basert på en illusjon om større transparens og åpenhet?
Dette var hva vi ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder undret oss over da Høringsnotat til endringer i ny barnehagelovgivning for private barnehager ble sendt på høring i vår.
Der foreslår kunnskapsminister Jan Tore Sanner og regjeringen at hver enkeltstående barnehage skal pålegges å organisere seg som en eget juridisk enhet, i praksis et eget aksjeselskap. Dermed pålegger man hver av de private barnehagene som i dag er organisert i avdelinger, inntil 100.000 kroner i årlige administrasjonskostnader.
Dette er ekstrakostnader til internadministrasjon, styre- og advokathonorar, regnskapsføring, revisor og annet, som påløper for å plassere ut de kostnadene som i realiteten blir de samme, eller noe høyere enn i en avdelingsmodell. Dette på grunn av krav til fortjeneste mellom juridisk selvstendige enheter.
I sum utgjør ekstrakostnadene svimlende 120 millioner kroner årlig. Da forutsetter vi, ut fra tallmaterialet i høringsnotatet, at 40 prosent av de cirka 3000 private barnehagene må reetableres som selvstendige juridiske enheter.
Dette er penger som da naturlig nok ikke vil komme barna til gode, men gå til en lovpålagt fordyrende driftsmodell.
Det som er ekstra foruroligende er at ut fra dagens økonomiforskrift til barnehageloven så foreligger det allerede krav om resultatregnskap for hver barnehage og som revisor bekrefter på et mye mer detaljert nivå en gjennom en ordinær revisjon. Denne rapporten sendes i dag kommunen som tilsynsinstans.
Dagens rapporter følges ikke opp fra kommunal side, noe som kommer tydelig frem i høringsnotatet.
Regjeringen foreslår derfor å flytte det økonomiske tilsynet til Utdanningsdirektoratet, som tilføres minimum 20 årsverk – anslått til minst 20 millioner kroner i årlige kostnader – som da reelt følger opp og eventuelt utvider dagens allerede etablerte rapporteringsordning.
Dette synes vi er en god løsning.
Å samtidig pålegge barnehagesektoren 100 – 150 millioner i unødvendige, årlige kostnader fordi allerede eksisterende rapportering frem til nå ikke har fulgt opp mulighetene som allerede ligger der, vurderer vi imidlertid som direkte ressurssløsing. Særlig siden den er basert på en illusjon om at et selvstendig aksjeselskaps regnskap er et bedre grunnlag for kontroll og transparens enn den allerede eksisterende rapporteringen.
Vi finner dette forslaget svært uventet og underlig fra en Høyre-statsråd. Forslaget går også motsatt vei av alle regjeringens forenklingstiltak, gjennom tvungen pålagt ineffektivitet, med marginal effekt.
Forslaget inviterer samtidig til tilpasninger ved å organisere eiendomsdriften og andre fellestjenester i egne selskaper utenfor «barnehagekonsernet» og hente ut pålagte markedspriser fra disse, slik at det dermed kan bli seende «pent ut» ved at den enkelte barnehage går tilnærmet i null – «midlene kommer barna til gode» – mens selskapene som fakturerer husleie og andre legitime tjenester til barnehagene, kan gå med betydelige overskudd (utenfor barnehagevirksomheten).
Siden vi driver et masterprogram i regnskap og revisjon, fant vi det riktig å uttale oss om disse tilsynelatende misforståelsene under høringen i sommer, ved blant annet å påpeke kostnader på 100.000 kroner pr år som påtvinges den enkelte private barnehage.
Formålet er altså å tette en opplevd systemsvakhet på en ineffektiv måte.
Ut fra høringene kan vi se de tradisjonelle, ideologisk skillene, hvor KS, LO og Utdanningsforbundet støtter forslaget om å kreve enkeltstående aksjeselskaper, mens Abelia/NHO og PBL går mot.
Barnehagekjedene som Norlandia, NLM, Læringsverkstedet, Kanvas, FUS, Frelsesarmeen og Espira går naturlig nok imot kravet, samtidig som de fremholder betydningen av god kontroll og tilsyn.
Vi venter i spenning på hvor mange millioner regjeringen vil ta fra barnehagebarna for å innføre en tilsynsendring som ikke vil være annet enn «keiserens nye klær».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.